Icewind Dale II

Icewind Dale II
UtviklerBlack Isle Studios
UtgiverInterplay Entertainment
DistributørWizards of the Coast
GOG.com[1]
DesignerJosh Sawyer
KomponistInon Zur
SpillmotorInfinity Engine
Siste versjon2.01
PlattformMicrosoft Windows
Utgivelse27. august 2002
SjangerVideorollespill
ModusFlerspiller, enspiller, samarbeid
AldersgrenseTeen (ESRB)
Del av serien Icewind Dale

Icewind Dale II er et video-rollespill produsert av Black Isle Studios, og publisert i 2002. Handlingen i spillet er satt i Forgotten Realms-settingen. Spillet er en oppfølger til Icewind Dale.

Når spillet begynner, må spilleren velge blant en rekke forhåndsproduserte opplegg, eller finne på et eget opplegg selv med opptil seks forskjellige karakterer. Men i motsetning til andre videospill tillater ikke "Icewind Dale II" at spilleren kan importere karakterer fra tidligere Icewind Dale-spill. Når spilleren skal finne på karakterer, velger spilleren blant annet deres kjønn, rase, klasse og en rekke andre attributter. Disse bestemmelsene påvirker karakterens alternativer senere i spillet.

Icewind Dale II finner sted på kontinentet Faerûn, og er satt til tretti år etter handlingen i det opprinnelige videospillet. Spilleren begynner i havnebyen Targos, en av de 10 byene i Icewind Dale, som er beleiret av en goblin-hær. Goblins blir ledet av en kimære. Deres hær er sammensatt av forskjellige utstøtte raser og religiøse fraksjoner, som goblinoider, halv-raser og tilhengere av en vinter-gudinne kalt Auril. Områdene som oppstår i spillet inkluderer: Black Raven Monastery, bygget over en inngang til Underdark. Byen Kuldahar, bygget rundt et magisk tre som avgir varme. The Severed Hand, en eldgammel festning som gikk tapt under en tidligere konflikt mot goblinoider. Samt Dragon's Eye, et nettverk av vulkanske huler bebodd av yuan-ti. Andre områder inkluderer blant annet Underdark, og Jungles of Chult.

Spillet begynner når spilleren og hans leiesoldater ankommer med skip for å forsvare Targos. De avverger snart et angrep fra goblin-hæren. Etterpå beordrer borgermesteren i Targos dem å starte en offensiv mot goblin-hæren. Gruppen dreper en høvding for goblinene, og oppdager at høvdingen var under kommando av en kvinne ved navn Sherincal. Når de kommer tilbake til Targos, ber ordføreren dem møte med forsterkninger fra Neverwinter. Gruppen reiser for å møte dem i et luftskip, med Oswald Fiddlebender som pilot.

Men en storm får skipet til å krasje, og de oppdager Sherincal, som er halvt drage, som vokter inngangen til et Aurilite-tempel. De møter også en rekke andre ondskapsfulle skapninger. I Kuldahar møter de en drow (mørk alv) ved navn Nym, som forteller dem at passet til Kuldahar er bevoktet av legionen som står under ledelse av en kimære, og at det eksisterer en alternativ vei gjennom Underdark.

Mottagelse

[rediger | rediger kilde]
Samling av flere omtaler
Samler Poengsum
GameRankings 81.79[3]
Metacritic 83/100[2]
Omtaler
Publikasjon Poengsum
G4 4/5 stjerner4/5 stjerner4/5 stjerner4/5 stjerner4/5 stjerner[4]
Game Informer 9.5/10[5]
GameSpot 8.3/10[6]
IGN 9/10[7]
PC Gamer US 87%[8]
PC Zone 8.3/10[9]

Spillet fikk generelt gode anmeldelser.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ GOG.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Icewind Dale II (pc) reviews at Metacritic.com». Metacritic. 
  3. ^ «Icewind Dale II for PC - GameRankings». GameRankings. 
  4. ^ Hayne, Sam (27. september 2002). «'Icewind Dale II' (PC) Review». G4. Arkivert fra originalen 15. oktober 2002. Besøkt 3. september 2009.  Arkivert 15. oktober 2002 hos Wayback Machine.
  5. ^ Brogger, Kristian (oktober 2002). «Icewind Dale II». Game Informer (114): 92. 
  6. ^ Kasavin, Greg (6. september 2002). «Icewind Dale II Review for PC». GameSpot. Besøkt 2. september 2009. 
  7. ^ Brenesal, Berry (5. september 2002). «Icewind Dale II Review». IGN. Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 2. september 2009. 
  8. ^ Peckham, Matthew (oktober 2002). «Icewind Dale II». PC Gamer: 87. 
  9. ^ Anderson, Chris (12. september 2002). «Icewind Dale II Review». PC Zone. Arkivert fra originalen 4. mai 2011. Besøkt 12. september 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata