Identitet

Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder.

Identitet (fra middelalderlatin identitas, avledet av latin idem, «det samme»)^[1] betyr grunnleggende sett «likhet» eller «det samme som». Tidligere ble begrepet bare brukt i filosofi og matematikk, men er i dag også vanlig i psykologi, sosiologi og samfunnsdebatten om politikk og kultur.

I filosofi brukes blant annet betegnelsen «absolutt identitet» når en sammenlikner begreper, størrelser eller gjenstander som er like i alle henseender. De er dermed «identiske». «Relativ identitet» eller likhet vil si at bare visse kvaliteter ved tingene er de samme.

I psykologi og samfunnsvitenskap betegner «identitet» opplevelsen eller oppfatningen av (varige) egenskaper og særlige forhold ved en bestemt person, en organisasjon, et samfunn eller noe annet.

Personlig eller individuell identitet gjelder personlighet og særpreg ved et enkeltindivid. Identitet er da summen av alt som skaper individualitet, definerer selvbildet og danner jeg-bevissthet, «det å være den samme som seg selv», for eksempel seksuell legning, sosial klasse, utdanning, yrke, livssyn og tilknytning til et geografisk område. Kollektiv eller sosial identitet handler om tilhørighet til et fellesskap eller en gruppe. Kjønnsidentitet angir hvilket kjønn en person føler seg som, mens nasjonal og etnisk identitet viser hvilken nasjon eller folkegruppe hen knyttes til.

«Identitet» brukes også om opplysninger som forteller hvem eller hva noen eller noe er, for eksempel en persons navn, stilling og liknende.

I dagligspråket har begrepet to adskilte betydninger:

• I snever forstand viser det til muligheten for å sikre entydig identifikasjon av (oftest) en person. Metoder som personnummer og legitimasjon brukes da som identifikator for å sikre at det refereres til riktig individ.
• Identitet i vid forstand brukes som et kulturelt og psykologisk uttrykk for det som en person, organisasjon eller gruppe oppfatter seg selv som, eller av andre oppfattes som (forholdsvis) konstant (uforanderlig over tid). Ordet betegner da hva en person føler tilhørighet til.

Identitet kan også inngå i en rekke ordkombinasjoner, som «identitetskrise», «bedriftsidentitet» og «identitetspolitikk».

Begrepet kommer også til anvendelse på forskjellig vis innen matematikk. At matematiske uttrykk er identiske betyr at de er nøyaktig like.

Tall kan brukes som identifikasjon, for eksempel når en buss har nummer 60, eller et hus har nummer 39. Da er ikke tallordet knyttet til antall eller rekkefølge, og det blir mer som en merkelapp.

Den psykologiske betydningen av begrepet, «en persons identitet», stammer fra etterkrigstiden. Imidlertid har dagens betydning en lang historie med gradvis glidende betydning fra matematikk og filosofi, til nå å være et psykologisk/kulturelt uttrykk. Ordet kom inn i engelsk på 1500-tallet som et matematisk uttrykk for identisk likhet. Fra 1700-tallet ble identitet begynt brukt av filosofer som Leibniz og Locke innen metafysiske diskusjoner om forholdet mellom ånd og materie. Denne bruken ble videreført innen romantikken av filosofer som Friedrich von Schelling. Dagens betydning av ordet ble skapt av utviklingspsykologen Erik H. Erikson på 1920-tallet. Erikson forsøkte å videreføre Sigmund Freuds teorier om barndommen til ungdomsstadiet, og skapte det nå allment brukte ordet "identitetskrise" for å beskrive unges problemer med å føle tilhørighet. Denne betydningen spredte seg i etterkrigstiden fra psykologien med bl.a. begrepet fremmedgjøring, og til samfunns- og humanvitenskapene, og har blitt tatt opp i dagligspråket siste 30-års tid.

At ordet er av ny dato betyr selvsagt ikke at fenomenet «identitet» ikke eksisterte før dette, men innføringa av begrepet innebærer at fenomenet kunne bli gjenstand for refleksjon og analyse. Norske kilder fra 1800-tallet er fulle av begreper som «nationalkarakter», og «ægte norsk» osv., som jo er uttrykk for identitet knyttet til et nasjonalt fellesskap. Men det ble i liten grad reflektert over om disse særtrekkene hadde en objektiv kjerne ("essensialisme"), eller om de var oppfunnet for å skape en kulturell eller politisk tilhørighet («konstruktivisme»).

Psykologen George Mead fremstilte identitet som noe som gjør at et individ kan skape en markering mellom «vi» og «de andre». Identitet ble da de kulturuttrykk som var egnet til å skape distinksjonen mellom hvem som tilhører «oss» til forskjell fra «de andre». Språk, forbruksvaner, kollektive minner, klær, religion osv. kunne da fungere som markører for identitet.

En individuell identitet er hvordan en person oppfatter seg selv.

Kollektive identiteter er et sosiologisk uttrykk for hvilke grupper en føler seg knyttet til, eller oppfatter at andre personer tilhører.

En essensialistisk oppfattelse av identitet tilsier at det eksisterer et objektivt grunnlag for denne identiteten. I henhold til essensialistisk identitetsoppfatning har identitet som norsk en basis i at det er noe som i virkeligheten er «norskhet» som holder seg over tid. Identitet som kvinne bygger på et det er noen egenskaper som er spesifikt kvinnelig, etc.

En konstruktivistisk tilnærming betyr at en oppfatter kollektive identiteter som noe som har blitt oppfunnet (konstruert). Konstruktivister viser at identiteter skapes for å tjene et (politisk) formål, eller for å finne argumenter for å skape et skille mellom «oss» og «dem». Ifølge et konstruktivistisk identitetssyn konstrueres, dekonstrueres og rekonstrueres de kulturelle mønstrene gjennom våre handlinger. Det har alltid vært utvekslinger mellom folkegrupper, og kultur endrer seg over tid.

Thomas Hylland Eriksen har fremstilt disse to teoriene med eksempler.^[2]

• Essensialistisk tilnærming – Spørre seg selv «Hvem er jeg egentlig ?»
• Konstruktivistisk – Spørre Hva betyr ordet egentlig når vi spør: «hvem er jeg egentlig»

For den franske antropologen Claude Lévi-Strauss var identitet noe som ikke hadde konkret eksistens i seg selv, men ble brukt til å forklare en rekke andre kulturelle fenomen. Han skal ha spissformulert dette som «hva som betyr noe er ikke hvem vi er, men hva vi og andre tror at vi er».^[3]

• Autoselektiv identitet
• Identifikasjon, ID
• Identitet og demokrati (ID), nasjonalkonservativ gruppe i Europaparlamentet
• Identitetsbevegelsen (identitærbevegelsen), pan-europeisk, sosiopolitisk bevegelse
• Identitetspolitikk, politikk for å forsvare en gruppes fellesinteresser, som etnisk tilhørighet, kjønn eller religion
• Identitetstyveri, tyveri av personlig informasjon for å svindle noen
• Identitetsmatrise, enhetsmatrise i lineær algebra
• Identitetsteori, teori i moderne bevissthetsfilosofi
• Identitetskrise, problemer med å føle tilhørighet og finne seg til rette i en gruppe
• Identitetsverdi, symbolverdien ved en bygning eller liknende for en gruppe mennesker
• Identitetskort, legitimasjon
• Identitetsforvaltning, håndtering av opplysninger om hvem en person er og personens tilgang til ressurser
• Identifikator, kode i informatikk for å identifisere noe eller noen
• Ideosynkrasi
• Kjennetegn
• Nasjonal identitet, nasjonalisme
• Seksuell identitet, kjønnsidentitet

• Benedict Anderson: Forestilte fellesskap (imagined communities, org utg. 1983).
• Francis Fukuyama Identitet - hvordan tap av verdighet truer demokratiet vårt Dreyers 2019 ISBN 9788282654685