Illegitim gjeld
Illegitim gjeld er et begrep som brukes i den internasjonale gjeldsslettebevegelsen for å beskrive statsgjeld som er tatt opp på illegitimt grunnlag. Begrepet, som er relativt nytt, er utviklet av aktivister i nord og sør. Det brukes mer og mer i den norske gjeldsslettedebatten. Ordet illegitim beskriver noe som er ulovlig, urettferdig, umoralsk eller uakseptabelt. Begrepet illegitim gjeld handler om situasjoner der långiverne med viten og vilje har gitt lån til regimer som ikke har ivaretatt befolkningens interesser.
Rapporten Defining Illegitimate Debt fra 2002[1] viser at det finnes etablerte lovverk for hva som er legitim långiving i eksisterende nasjonale lovverk. Slik konkretiseres hva som er legitime lån og ikke. Rapporten skiller mellom ubetalbar gjeld, altså gjeld som ikke kan betales tilbake, og illegitim gjeld, det vil si gjeld som ikke bør betales tilbake. Gjeld som er ubetalbar bør slettes på grunnlag av menneskerettighetsbaserte prinsipper. Gjeld som er illegitim bør slettes på grunnlag av rettferdighetsprinsippet. Jakten på en definisjon med bred oppslutning er grunnet i behovet for en universell definisjon slik at man forsikrer at alle land blir behandlet likt. Dette er både en juridisk og politisk utfordring.
Eksempler på illegitim gjeld kan være gjeld som er tatt opp av undertrykkende regimer, tatt opp til illegitime formål eller gitt til mislykkede prosjekter som forårsaket miljømessig eller sosial skade som burde vært forutsett av kreditor. Disse kriteriene beskriver situasjonen i mange debitorland i dag.
Argentina er et land som tilbakebetaler illegitim gjeld. Landet har en diktatorgjeld fra militærjuntaen som styrte landet fra 1976–1983. Store lån ble tatt opp for å blant annet styrke og berike juntaen, som tok livet av ca. 30 000 mennesker og begikk utallige andre menneskerettighetsbrudd. Den argentinske staten har i den senere tid måttet å ta opp nye lån for å betjene de gamle. Dette har bidratt til at gjelden, som var ca. 45 milliarder amerikanske dollar da juntaen gikk av, har økt til ca. 132 milliarder.
Et annet eksempel er Sør-Afrika, som betaler tilbake gjelden tatt opp av apartheid-regimet for blant annet å kjøpe våpen for å undertrykke flertallet av befolkningen. Etter oppløsningen av apertheid-regimet og innføringen av demokrati, har staten måttet kutte i sosialbudsjettene for å betale tilbake gjelden fra det forrige regimet. Disse lånene burde ikke vært gitt fordi långiver burde forstå at lånene ville være med på å undertrykke befolkningen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hanlon, Joseph (1. juni 2002): Defining Illegitimate Debt: Understanding the issues, Probe International
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Illegitim gjeld www.slettgjelda.no
- Illegitimate dept The South-North International Campaign on Illegitimate Debt
- Odious Depts Probe International's Odious Debts