Indianerreservat

Indianerreservater i USA
Red Cliff Indian Reservation i Wisconsin under deres årlige pow wow (sosial sammenkomst med sang og dans).

Indianerreservat er et fredet landområde som er forbeholdt urfolket i Sør- og Nord-Amerika.[1] I USA styres de av en anerkjent indiansk stammenasjon som er anerkjent en amerikansk fødral regjering. Reservatet er selvstyrt, men underlagt forskrifter vedtatt av USAs kongress og administrert av Bureau of Indian Affairs (BIA), og ikke til den amerikanske delstatsmyndigheten der den er lokalisert. Per 8. januar 2024 ble 574 indianerstammer lovlig anerkjent av BIA i USA.[2][3] Av disse er 228 lokalisert i Alaska og 109 i California. 346 av de 574 føderalt anerkjente stammene er lokalisert i det kontinentale USA.[4]

Noen av de føderalt anerkjente stammene i USA styrer mer enn ett av de 326 indianerreservatene i USA,[5] mens noen deler reservat, og andre har ingen reserater i det hele tatt. Historiske stykkevis landtildelinger i henhold til loven Dawes Act of 1887 lettet salg til ikke-indianere, noe som resulterte i at noen reservater ble særdeles fragmenterte, med deler av stamme- og privateid land som ble behandlet som separate enklaver. Dette virvar av privat og offentlig eiendom skaper betydelige administrative, politiske og juridiske vanskeligheter.[6]

Det totale arealet av alle reservasjoner er 22 700 000 hektar eller 227 000 km2, noe som tilsvarer omtrent 2,3 % av det totale arealet i USA og omtrent på størrelse med delstaten Idaho.[5][7] Mens de fleste reservater er små sammenlignet med den gjennomsnittlige amerikanske delstaten, er tolv indiske reservater større enn delstaten Rhode Island. Det største reservatet, Navajo Nation Reservation, er i størrelse lik delstaten Vest-Virginia. Reservatene er ujevnt fordelt over hele landet, i noen delstater finnes det ingen indianerreservater, men de som finnes ligger hovedsakelig vest for elven Mississippi og består av landomrpder som først ble reservert ved traktat (Indian Land Grants) fra det offentlige eiendom.[8]

Ettersom anerkjente indianernasjoner besitter stammesuverenitet, om enn av begrenset grad, kan lovene i stammens landområde variere fra de omkringliggende og tilstøtende stater.[9] For eksempel kan disse lovene tillate kasinoer på reservater i delstater som selv ikke tillater gambling, og dermed tiltrekke seg turisme. Stammerådet har generelt jurisdiksjon over reservatet, ikke den amerikanske delstaten den er lokalisert i, men er underlagt føderal lov. Domstolsjurisdiksjonen i stammens landområde er delt mellom stammene og den føderale regjeringen, avhengig av stammetilknytningen til de involverte partene og den spesifikke forbrytelsen eller sivile saken. Ulike reservater har forskjellige regjeringssystemer, som kanskje eller ikke kan gjenskape regjeringsformene som finnes utenfor reservatet. De fleste resevater ble etablert av den føderale regjeringen, men et lite antall, hovedsakelig i øst, skylder sin opprinnelse til statlig anerkjennelse.[10]

Begrepet «reservat» er en juridisk betegnelse. Det kommer fra oppfatningen om de urbefolkningens nasjoner som uavhengige riker på det tidspunktet da den amerikanske grunnloven ble ratifisert. Således utpekte tidlige fredsavtaler (ofte undertegnet under forhold med tvang eller svindel), der indianske nasjoner overga store deler av landet sitt til USA, men ble gitt mindre ormåder til seg selv, og disse ble kalt «reservarter».[11] Begrepet forble i bruk etter at den føderale regjeringen begynte å tvangsflytte urfolknasjoner til områder som de ofte ikke hadde noen historisk eller kulturell tilknytning til. Sammenlignet med andre befolkningssentre i USA, er reservater uforholdsmessig plassert på eller i nærheten av giftige områder som er helsefarlige for de som bor eller arbeider i umiddelbar nærhet, herunder kjernefysiske testområder og forurensede miner.[12]

Flertallet av amerikanske indianere og innfødte i Alaska bor utenfor reservatene, hovedsakelig i de større vestlige byene som Phoenix og Los Angeles.[13][14] I 2012 var det over 2,5 millioner indianere, hvor 1 million som levde i reservater.[15][16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «indianerreservat», NAOB
  2. ^ Bureau of Indian Affairs, Interior. (8. januar 2024): «Notice Indian Entities Recognized by and Eligible To Receive Services From the United States Bureau of Indian Affairs», Federal Register. 89 (944): 944–948.
  3. ^ «Federal Acknowledgment of the Pamunkey Indian Tribe» (PDF), Bureau of Indian Affairs. Arkivert fra originalen 14. juli 2015
  4. ^ «Alaska Region», Bureau of Indian Affairs
  5. ^ a b «What is a federal Indian reservation?», Bureau of Indian Affairs.
  6. ^ Carpenter, Kristen A.; Riley, Angela R. (april 2019): «Privatizing the Reservation?» (PDF), Stanford Law Review, 71
  7. ^ «Explore Census Data», Data.census.gov.
  8. ^ Kinney (1937); Sutton (1975)
  9. ^ Davies & Clow (2009); Sutton (1991).
  10. ^ For generelle data, se Tiller (1996).
  11. ^ Frantz, Klaus (1999): Indian Reservations in the United States: Territory, Sovereignty, and Socioeconomic Change. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-26089-5; s. 45.
  12. ^ Hooks, Gregory; Smith, Chad L. (august 2004); «The Treadmill of Destruction: National Sacrifice Areas and Native Americans», American Sociological Review. 69 (4): 558–575. doi:10.1177/000312240406900405. ISSN 0003-1224. S2CID 145428620.
  13. ^ Racial and Ethnic Residential Segregation in the United States: 1980–2000, Census.gov.
  14. ^ For Los Angeles, se Allen, J.P.; Turner, E. (2002): Text and map of the metropolitan area show the widespread urban distribution of California and other Native Americans.
  15. ^ McGreal, Chris (4. mai 2012): «US should return stolen land to Indian tribes, says United Nations», The Guardian. ISSN 0261-3077.
  16. ^ «The Indigenous World 2022: United States of America», IWGIA - International Work Group for Indigenous Affairs.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Davies, Wade; Clow, Richmond L. (2009): American Indian Sovereignty and Law: An Annotated Bibliography, Lanham, MD: Scarecrow Press.
  • Kinney, J. P.A. (1937): Continent Lost: A Civilization Won: Indian Land Tenure in America, Baltimore: Johns Hopkins University Press.
  • Sutton, Imre (1975): Indian Land Tenure: Bibliographical Essays and a Guide to the Literature, NY: Clearwater Publ.
  • Sutton, Imre, red. (1991): "The Political Geography of Indian Country", American Indian Culture and Resource Journal, 15(2):1–169.
  • Tiller, Veronica E. Velarde, red. (1996/2005): Tiller's Guide to Indian Country: Economic Profiles of American Indian Reservations, Albuquerque: BowArrow Pub.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Indianerreservat&oldid=24604701»