Intracoastal Waterway
| Intracoastal Waterway | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  USA | ||
| Forvalter | U.S. Army Corps of Engineers | ||
| Type | skipsled | ||
| Lengde | 4 800 km | ||
| Fra | Gloucester (Massachusetts) | ||
| Til | Brownsville (Texas) | ||
Intracoastal Waterway (ICW) er en skipsled på 4 800 kilometer langs Atlanterhavet og Mexicogolfen i USA[1].
Leden går fra Boston i Massachusetts, sørover langs Atlanterhavet og rundt sørsiden av Florida, deretter følger den golfkysten til Brownsville i Texas. Noen deler av vannveien består av naturlige innløp, laguner, brakkvannselver, bukter og sund, mens andre er kunstige kanaler. Leden gir en navigerbar og tollfri rute langs kysten, uten de mange farene som følger med reise på det åpne hav.
ICW blir vedlikeholdt av føderale myndigheter og er mange steder forbundet med kanaler og vannveier som går innover i landet. Opprinnelig var ICW tenkt å skulle danne et sammenhengende strekk fra New York til Brownsville, men kanalen som skulle skjære gjennom Florida ble ikke fullført[1]. Skipstrafikken går nå rundt kysten av Florida, og leden er delt i to seksjoner: den nordlige delen langs atlanterhavskysten og den sørlige langs golfkysten.
Atlantic Intracoastal Waterway
[rediger | rediger kilde]Den atlantiske delen av ICW går fra Boston til Key West i Florida. Leden består av flere kunstige kanaler, blant annet Cape Cod-kanalen, Chesapeake & Delaware-kanalen og Albemarle & Chesapeake-kanalen. Minste dybde er 1,9 meter i Dismal Swamp-kanalen i Virginia og Nord-Carolina. Industriområdene nord for Norfolk i Virginia har mye kommersiell skipstrafikk, mens vannveien i sør hovedsakelig er til fritidsbruk.
Gulf Intracoastal Waterway
[rediger | rediger kilde]Golfseksjonen går 1 800 kilometer mellom Brownsville i Texas og Apalacheebukta i Florida. Mye av strekningen ligger skjermet bak barriereøyer, og er om lag 3-4 meter dyp. Vannveien er ikke direkte koblet til den atlantiske delen, unntatt gjennom den grunne Okeechobeekanalen sør i Florida. Mest kommersiell skipstrafikk er det mellom Mobile, New Orleans og Houston. Det er forbindelse til Mississippi-elvesystemet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Idéen om ICW stammer fra finansminister Albert Gallatin, som i 1808 foreslo et system av kanaler som skulle koble Boston havn med Brownsville havn. Kongressen avviste den fullstendige planen, men i løpet av de følgende årtier gjennomførte U.S. Army Corps of Engineers en rekke undersøkelser, og konstruksjonen begynte på ulike seksjoner. Private investeringer spilte også en rolle i utviklingen[2].
Under andre verdenskrig ble den atlantiske rutens betydning stor når det gjaldt å unngå trusselen fra tyske ubåter langs kysten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Intracoastal Waterway | shipping route, United States». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. september 2017. Besøkt 2. september 2017.
- ^ «About the Intracoastal Waterway» (på engelsk). Besøkt 2. september 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Intracoastal Waterway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
