Sharia

Sharia (arabisk الشريعة, ash-sharī‘a: veien (til sjø), banen, måten) er tradisjonell islamsk lov. Sharia finnes ikke som et entydig nedskrevet lovverk, men formuleres til enhver tid gjennom ulike skriftlærdes tolkninger av Koranen og hadithene. Tolkningene kan variere over tid og fra land til land, men også fra skriftlærd til skriftlærd.

Islam trekker ikke grenser mellom spesifikt religiøst og sekulært liv. I noen utlegninger av sharia regulerer den ikke bare religiøse ritualer, men også svært mange aspekt ved dagliglivet, for eksempel leveregler og status for menn og kvinner. Menn kan ha flere koner, men skal behandle dem «likt». For muslimske kvinner er det ikke akseptert av alle å gifte seg med en ikke-muslim.

Mange muslimer med et liberalt syn på islam er derimot i opposisjon til dette tradisjonelle synet på religiøse lover. Begrepet betyr opprinnelig «vei til vann» eller «brudd i en elvebredde som gir tilgang til vann». Muslimske lærde skiller for det meste mellom fiqh som betyr «forståelse», og sharia som er de moralske idealene som ligger bak fiqh. Lærde håper at fiqh og sharia i ethvert konkret tilfelle er identiske, men de kan ikke være sikre.

For sunnimuslimer er kildene til islamsk lov Koranen og hadith, men ijma, samfunnets enighet, har også vært akseptert som en mindre betydningsfull kilde. Qiyas, forskjellige former for tenkning inkludert sammenlikning med lignende saker, har også vært brukt av lovens lærde (Mujtahidun) for å behandle situasjoner der kildene ikke gir noen konkrete regler. I Imami-Shi'i -lov er lovens kilder (usul al-fiqh) Koranen, anekdoter fra profetens og de 12 imamers praksis, samt intellektet ('aql ). Praksisen blir kalt sharia i dag, men har også lokale skikker (Al-urf).

Anvendelse af sharia etter land:
  Sharia er i bruk, inkludert i strafferett
  Land med regionalt varierende anvendelse av sharia
  Sharia er begrenset til familie- og arverett
  Islam har en særstatus, men sharia inngår ikke i rettsvesenet
  Sharia inngår ikke i rettsvesenet