Ivan Bratt
| Ivan Bratt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. sep. 1878[1][2][3] Jönköpings Kristina församling[1][2] | ||
| Død | 25. jan. 1956[1][2][3] (77 år) Bettna församling[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lege | ||
| Embete |
| ||
| Far | Axel Bratt[1][2] | ||
| Parti | Liberala samlingspartiet[2] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Ivan Bratt (født 24. september 1878 i Jönköping, død 25. januar 1956 ved Lundby i Bettna) var en svensk lege, politiker og entreprenør. Han er blitt mest kjent for å ha innført motboken i Sverige. Motboken inngikk i et alkoholpolitisk system som også er kalt for «Brattsystemet». Opprettelsen av Systembolaget var også en del av dette systemet, hvor Bratt la grunnlaget ved etablering av «Aktiebolaget Stockholmssystemet» i 1913.
Bakgrunn og livsgjerning
[rediger | rediger kilde]Ivan Bratt var sønn av «hovrättsråd» (tilsv. lagmann) Axel Bratt og Ellen Wahlberg. Han tok «med.lic.» 1903 i Stockholm, og i 1906 åpnet han egen legepraksis i Stockholm. Han ble valgt inn i Stockholms «stadsfullmäktige» (kommunestyre) 1908, og i Sveriges riksdags andre kammer for Stockholms stads første valgkrets for «liberala samlingspartiet» i 1921.
I februar 1908 deltok Bratt i «Läkarsällskapet»s debatt om alkoholpolitikk og presenterte sitt forslag til løsning. I 1909 ga han ut boken «Kan nykterhetsfrågan lösas utan totalförbud»?.
I 1913 etablerte Bratt «Aktiebolaget Stockholmsystemet» og søkte om og fikk konsesjon for all detaljhandel med sprit i Stockholm. Snart forhandlet han om oppkjøp av spritforretninger, vinbutikker og destillatører over hele landet og meddelte finansministeren at dersom han lykkedes i å få kontroll over spritproduksjonen skulle overskuddet gå til statskassen.
I årene 1917-1918 kjøpte Bratt opp 98 firmaer, og skapte et privat alkoholmonopol på fire år; i imperiet var «fem grossister, två fastighetsbolag, elva agentfirmor, ett råbränneri, Carnegiebryggeriet, läkemedelsföretaget Astra, Grand Hotel och Svanens droghandel, vid den tiden en omfattande apoteksrörelse».[4] Den første innbetalingen til statskassen var på 5 millioner kr., tilsvarende nesten 10 prosent av statsbudsjettet. «AB Vin & Spritcentralen» ble etablert i 1917, og staten fikk løse inn aksjene og Vin & Spritcentralen fikk monopol og overtok all partihandel av alkohol i Sverige, samtidig med at motboken ble obligatorisk innført i hele landet.
Ivan Bratt ligger begravet på Bettna kirkegård i Flen kommune.[5]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Ivan Bratt (1909) Kan nykterhetsfrågan lösas utan totalförbud? Albert Bonniers Förlag.
- Ivan Bratt (1911) Nykterhetspolitiska utvecklingslinjer. Albert Bonniers Förlag.
- Ivan Bratt (1922) På konsulinnans terrass. Ett samtal om den 27 augusti m.m. Svenska andelsförlaget.
- Ivan Bratt (1926) En riksdagsdebatt om spritcentralen. P.A. Norstedt & Söners förlag.
Biografier
[rediger | rediger kilde]- Knut Falk (1930). Märkesmän inom vårt ekonomiska liv. Wahlström & Widstrands förlag. Anmeldelse i Svensk Läraretidning, 1930.
- Håkan Westling (1997). Ivan Bratt. Legendarisk läkare, Systemets grundare.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «Ivan Bratt», Svensk biografisk leksikon-ID 16884[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, oppført som Bratt i Stockholm, Ivan, verkets språk svensk, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfMkQ, side(r) 68, bind 1, besøkt 5. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002159, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carl Hamilton (1994). Absolut Hamilton. Historien om Flaskan. Norstedts, ISBN 91-1-952472-2. sidene 79-104. I litteraturfortegnelsen inngår en seksjon om Svensk sprithistoria och alkoholpolitik med ytterligere referanser, side 314.
- ^ Göran Åstrand, Här vilar berömda svenskar. 1999, s. 29