Jørgen Rostrup
Jørgen Rostrup | |||
---|---|---|---|
Født | 5. november 1978 (46 år) Kristiansand | ||
Beskjeftigelse | Orienteringsløper | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Sport | Orientering | ||
Klubb(er) | Kristiansand OK (2003-2009) Turun Suunnistajat (2001-2002) |
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for Norge | |||
Orientering | |||
Seire sammenlagt i Verdenscupen: 0 | |||
Verdenscupseire, enkeltløp: 2 (7 pallplasseringer) | |||
Verdensmesterskap | |||
Gull | 1999 Inverness | Kort | |
Gull | 2001 Tammerfors | Lang | |
Gull | 2004 Västerås | Stafett | |
Gull | 2005 Aichi | Stafett | |
Bronse | 2001 Tammerfors | Kort | |
Nordisk mesterskap | |||
Gull | 2001 S:t Michel | Lang | |
Gull | 2001 S:t Michel | Kort |
Jørgen Rostrup (født 5. november 1978 i Kristiansand) er en norsk trener og tidligere orienteringsløper. Han var landslagssjef for Norges landslag i orientering 2027-2020.
Han startet sin aktive orienteringskarriere i Øyestad IF, men byttet tidlig klubb til Idrettsklubben Grane i Arendal. Som 20-åring vant han sitt første senior-VM i Skottland 1999, etter at han hadde vunnet junior-VM to ganger. Rostrup har også VM-gull individuelt fra Finland i 2001. Han var ankermann for Norges stafettlag som tok gull i VM 2004 i Sverige og 2005 i Japan. Etter tiden i Grane har han løpt for Bækkelagets Sportsklubb, Turun Suunnistajat (Finland) og løper nå for Kristiansand Orienteringsklubb.
I 10-årsalderen meldte faren ham på et nybegynnerkurs i orientering på hjemstedet Nedenes, men i de første årene var det fotballen som var i hovedfokus, med orientering som bigeskjeft. Som 14-åring ble han tatt med på en rekrutteringsgruppe for kretslaget i orientering i Aust-Agder. Her lærte han om trening, og fikk se hva som skulle til for å bli en god orienteringsløper.[1]
Juniorkarrièren
[rediger | rediger kilde]De mange gode resultatene i gutteklassene (til og med 16 år) ble kronet med seier i Hovedløpet (uoffisielt NM i orientering for løpere mellom 14 og 16 år) som 16-åring. Allerede første året i juniorklassene beviste Rostrup at han hadde talent til å hevde seg blant de beste. Han kvalifiserte seg for både nordisk mesterskap og junior-VM allerede første året. Resultatet ble 9.-plass i nordisk mesterskap og 7.-plass i junior-VM. I begge tilfeller ble han best av de norske løperne.
Etter ungdomsskolen begynte på idrettslinja ved Åmli videregående skole. Resultatet ble et godt karaktersnitt, fast plass på juniorlandslaget, og i 1997 kom det første VM-gullet som junior. Året etter ble det nye gull, både i junior-VM og nordisk mesterskap for juniorer.
Seniorkarrièren
[rediger | rediger kilde]Orientering er en idrett hvor gjennomsnittsalderen på de som vinner store mesterskap normalt er ganske høy. Da Rostrup ble senior benyttet han første mulighet til å kvalifisere seg for verdensmesterskapet i Skottland i 1999. Mindre var ikke prestasjonen da han løp inn til seier på kortdistansen og ble tidenes yngste mannlige verdensmester i orientering.
Det neste verdensmesterskapet skulle gå i Finland i 2001. Omkring et år før flyttet Rostrup til Åbo for å kunne forberede seg best mulig til mesterskapet. Da mesterskapet var over, sto han igjen med gull på langdistansen og bronse på kortdistansen.[2]
I det påfølgende verdensmesterskapet i Sveits i 2003 bestemte Rostrup seg å ikke stille opp på langdistansen hvor han var tittelforsvarer, men ønsket å satse fullt på kortdistansen (som da var blitt omdøpt til mellomdistanse). Til tross for gode forberedelser ble resultatet kun 5.-plass på yndlingsdistansen.[3]
Etter mesterskapet i Sveits løp han den siste etappen for det norske herrelaget i VM både i 2004 i Sverige[4] og 2005 i Japan.[5] I begge tilfeller løp han inn til gull for Norge.
Nedtrappingen
[rediger | rediger kilde]Etter verdensmesterskapet i Japan i 2005 bestemte Rostrup seg for å legge opp toppsatsingen.[6] Han ville stadig satse på nasjonalt nivå for sin klubb, Kristiansand Orienteringsklubb, og de følgende årene var han sterkt delaktig i klubbens tre strake NM-gull i stafett.
I nesten hele seniorkarrieren var han profesjonell utøver i orientering. Lønna besto nesten utelukkende av stipender fra Olympiatoppen. Med sine fire VM-gull som senior og to som junior blir Jørgen Rostrup stående som en av tidenes beste orienteringsløpere.
Trener
[rediger | rediger kilde]Høsten 2008 ble Rostrup presentert som landslagstrener med særlig ansvar for utviklingslaget til Norges Orienteringsforbund. Han har tidligere hatt treneransvar i Halden Skiklubb (U23-gruppa) og for elitegruppa i Kristiansand Orienteringsklubb[7]. I 2009 fikk han jobb som fysisk trener i fotballklubben IK Start. I tiden 2017-2020 var han landslagssjef for Norges orienteringslandslag.[8][9]
Meritter
[rediger | rediger kilde]Verdensmesterskap
- 2005 Aichi, Japan
- Stafett: Gull
- Mellomdistanse: 6
- 2004 Västerås, Sverige
- Stafett: Gull
- Sprint: 7
- 2003 Rapperswill, Sveits
- Mellomdistanse: 5
- Klassisk distanse: 7
- 2001 Tammerfors, Finland
- Klassisk distanse: Gull
- Kortdistanse: Bronse
- 1999 Inverness, Skottland
- Kortdistanse: Gull
Nordisk mesterskap
- 2001 Mikkeli, Finland
- Langdistanse: Gull
- Kortdistanse: Gull
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Biografi på den offisielle hjemmesiden». Arkivert fra originalen 9. desember 2006. Besøkt 16. desember 2006.
- ^ http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=8052059
- ^ O-Boka 2003, s. 25
- ^ http://www.fvn.no/sport/article233698.ece
- ^ http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=286759
- ^ «Har løpt sitt siste VM», Fædrelandsvennen, 13. juni 2006
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. oktober 2008. Besøkt 15. desember 2008.
- ^ «Slutter etter åtte år i Start - skal bli landslagssjef i en helt annen idrett», Aftenposten, 2. september 2017
- ^ Rostrup gir seg som landslagssjef i orientering - Aftenposten 18. juli 2020
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Løperpresentasjon på WorldofO
- Borg, E. og Benjaminsen, V. (2003). O-Boka 2003: Norsk og internasjonal orienteringsidrett sesongen 2003. ISBN 82-996752-0-0
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jørgen Rostrup – IOF
- (en) Jørgen Rostrup – World of O
- Hjemmeside Arkivert 1. desember 2005 hos Wayback Machine.