J. Edward Roush
J. Edward Roush | |||
---|---|---|---|
Født | 12. sep. 1920[1][2] Barnsdall | ||
Død | 26. mars 2004[1][2] (83 år) Huntington | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Huntington University | ||
Parti | Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | USA |
John Edward Roush (født 12. september 1920, død 26. mars 2004) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker.
Han ble født i Barnsdall i Oklahoma, og var bosatt i Huntington i Indiana fra han fullførte Huntington High School i 1938. Han var utdannet jurist fra Indiana University fra 1949 og senere privatpraktiserende advokat. Roush tjenestegjorde også i United States Army i årene 1942–1946 og 1950–1952. Ved Huntington College var han styremedlem 1958–1960 og 1981–1987 samt fungerende rektor i 1989.
Sitt første folkevalgte verv hadde han som medlem av delstatsforsamlingen i Indiana 1949–1950. Senere var han offentlig anklager i Huntington County 1954–1958, før han var innvalgt i Representantenes hus i Kongressen for Indianas 5. distrikt 1959–1969. I 1968 stilte han til valg i Indianas 4. distrikt, men tapte mot den sittende republikanske representanten E. Ross Adair. Roush var innvalgt for distriktet 1971–1977, men tapte i 1976 mot Dan Quayle, som senere ble senator og visepresident. Roush var blant initiativtagerne til nødnummeret (911) som blir brukt i USA i dag. Etter tiden i Kongressen var Roush avdelingsdirektør i Environmental Protection Agency 1977–1979.
Etter forslag fra Mark Souder har Huntington-reservoaret blitt omdøpt til J. Edward Roush Lake.
Han døde i Huntington i 2004, og er gravlagt ved Pilgrim's Rest Cemetery i samme by.