James Taylor

James Taylor
FødtJames Vernon Taylor
12. mars 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Boston[5][6]
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, skribent, gitarist, plateartist, sanger, låtskriver, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedMilton Academy
Chapel Hill High School
EktefelleKathryn Walker (19851996) (bryllupssted: Cathedral of St. John the Divine)
Carly Simon (19761983)
Caroline "Kim" Smedvig (2001–) (bryllupssted: Emmanuel Episcopal Church, Boston)
FarIsaac M. Taylor
MorGertrude Arline Woodard[7]
SøskenAlex Taylor
Kate Taylor
Livingston Taylor
BarnSally Taylor
Ben Taylor[6]
Rufus Taylor
Henry Taylor
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Storbritannia[6]
Utmerkelser
6 oppføringer
National Medal of Arts
MusiCares Person of the Year (2006)
Presidentens frihetsmedalje
Kennedy Center Honors (2016)
North Carolina Award for Fine Arts (1998)[8]
Rock and Roll Hall of Fame (2000)[9]
Musikalsk karriere
SjangerPoprock, folkrock, countrymusikk, softrock, jazzfunk,[10] rock[10]
InstrumentGitar,[11][12] munnspill, blåseharmonika, vokal,[11][12] klaviatur,[13] orgel[13]
Aktive år1966
PlateselskapWarner Bros. Records, Apple Records, Capitol Records, Columbia Records, EMI, Sony Music
InnflytelseWoody Guthrie
Nettstedhttps://www.jamestaylor.com/
IMDbIMDb
Signatur
James Taylors signatur

James Taylor (født 12. mars 1948 i Boston i Massachusetts i USA) er en amerikansk sanger/låtskriver og gitarist som er medlem av Rock and Roll Hall of Fame.

Taylors karriere begynte på midten av 1960-tallet, men han fant sitt publikum tidlig på 70-tallet da han sang myke, akustiske sanger. Han var del av en bølge av myke sangere og låtskrivere på den tiden som inkluderte Carole King, Joni Mitchell, John Denver, Jackson Browne og Carly Simon.

Hans Greatest Hits-album fra 1976 solgte til diamantplate og har senere passert 11 millioner eksemplarer.

I 2006 ble han tildelt MusiCares Person of the Year.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Taylor ble født i Boston, og vokste opp i Chapel Hill i Nord-Carolina, hvor hans far var dekan på det medisinske fakultetet ved University of North Carolina at Chapel Hill. Hans fire søsken, Alex, Livingston, Hugh og Kate, har også gitt ut plater. Livingston er fortsatt aktiv musiker; Kate var aktiv på 70-tallet, men spilte ikke inn en ny plate før i 2003; Alex døde i 1993. Taylors barn med Carly Simon, Ben og Sally, har også begynt som musikere.

TKarriere

[rediger | rediger kilde]

Taylor lærte først å spille cello som barn i Chapel Hill, men byttet til gitar i 1960. Hans stil på dette instrumentet utviklet seg fra å høre på salmer, lovsanger og Woody Guthrie, og ville senere bli et lett gjenkjennelig hovedelement i hans lydbilde. Mens han gikk på Milton Academy, en eksklusiv kostskole i Massachusetts, møtte han Danny Kortchmar i Martha's Vineyard og de to begynte å spille folkemusikk sammen. Etter å ha hoppet av skolen startet han et band med sin bror Alex, men ble etterhvert innlagt på et mentalsykehus på grunn av depresjon. Taylor mener at dette reddet hans liv. Han tok artium mens han var på sykehuset, og da han forlot sykehuset startet han et band kalt Flying Machine sammen med Kortchmar and Joel O'Brien. Bandet hadde platekontrakt med Rainy Day Records og gav ut én single; Brighten Your Night with My Day. Singelen ble imidlertid ingen suksess.

Mens han bodde i New York, ble Taylor avhengig av heroin. En kveld etter å ha mottatt en desperat telefon, kjørte faren hans (dr. Isaac Taylor) til New York og «reddet» ham. Senere skrev Taylor en sang kalt «Jump Up Behind Me» der han takket faren for hans hjelp i de vanskelige tidene. Sangen reflekterer også Taylors minner fra den lange kjøreturen fra New York til hans hjem i Chapel Hill, North Carolina.

I 1968 flyttet Taylor til London. Han hadde fått platekontrakt med Apple Records (plateselskapet til The Beatles), etter å ha sendt en demotape til Peter Asher og gav ut sitt debutalbum, James Taylor. Albumet solgte ikke spesielt bra, og Taylors avhengighet ble verre. Han flyttet tilbake til USA og sjekket inn på Austin Riggs Hospital i Massachusetts for å forsøke å bli kvitt narkotikaproblemene. I løpet av 1969 var han blitt frisk nok til å opptre live og han spilte seks dager i uken på Troubadour Club i Los Angeles. 20. juli samme år opptrådte han på Newport Folk Festival. Kort tid senere brakk han begge hendene i en motorsykkelulykke i Martha's Vineyard og var tvunget til å slutte å spille i flere måneder.

Han ble i 2015 tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Barack Obama.[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Taylor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID taylorjames[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som James Vernon Taylor, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id taylor-james-vernon[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 122983556, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ digital.ncdcr.gov[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID james-taylor[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  11. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1432, Wikidata Q99181182 
  12. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1715, Wikidata Q99181182 
  13. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 2593, Wikidata Q99181182 
  14. ^ «President Obama Names Recipients of the Presidential Medal of Freedom». Det hvite hus. 16. november 2015. Besøkt 12. desember 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]