Jan Kiepura
| Jan Kiepura | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mai 1902[1][2][3][4] Sosnowiec[5][2][6] | ||
| Død | 15. aug. 1966[1][2][6][7] (64 år) Harrison[6] | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger, sanger, teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller | ||
| Ektefelle | Marta Eggerth (1936–1966) | ||
| Søsken | Władysław Kiepura | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Gravlagt | Powązki-kirkegården[8] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1935) Fortjenstkorset i gull Offiser av Ordenen Polonia Restituta | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Heltetenor, tenor[9] | ||
| Aktive år | 1923– | ||
| IMDb | IMDb | ||
_und_Jan_Kiepura_(1902%E2%80%931966)_1954_OeNB_USIS_663228.jpg)
Jan Wiktor Kiepura (1902–1966) var en polsk operasanger og skuespiller.
Han var kanskje den mest kjente polske sanger i mellomkrigstiden, og sang ved verdens største operahus og konsertsaler, samtidig som han også ble feiret på filmlerretet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jan Kiepura var sønn av den tidligere profesjonelle sangerinne Miriam (født Neuman), og Franciszek Kiepura. Moren var jødisk. Han hadde en bror, Władysław.
Etter å ha fullført grunnutdannelsen begynte han å studere jus ved universitetet i Warszawa, men tok samtidig sangtimer hos Wacław Brzeziński og Tadeusz Leliwa. Han sang i små roller ved operaen i Warszawa, og senere i Lviv og Poznań.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Hans første ekte debut kom med tittelrollen i Faust i 1925 ved operaen i Warszawa. Han bestemte seg så for å debutere i Paris, men stanset på veien i Wien, og forble der. I Wien fanget han oppmerksomheten til Franz Schalk, som var direktør ved Wiener Staatsoper – og sangerinnen Maria Jeritza. Slik debuterte han i Wien i Puccinis Tosca til enorm suksess[trenger referanse] – og det til tross for at han sang mesteparten av sitt parti på polsk, da han kjente kun de to hovedariene på italiensk.[trenger referanse] I pressen ble han kjent som «tenorenes konge», «stemmens Krøsus», og «Carusos etterfølger».[10]
Han sang senere rollen som Calaf i Puccinis Turandot ved samme operahus, og debuterte så ved La Scala i 1929 i Tosca, og sang ved samme operahus i urpremieren av Le preziose ridicole under ledning av Arturo Toscanini og i Manon ledet av Victor de Sabata. Han sang videre i Covent Garden, Opéra Comique, og Operaen i Berlin. Hvert besøk i Polen skapte stor sensasjon og entusiasme.[11][10] Med tiden begynte Kiepura sin karriere som filmstjerne, først i samarbeid med den berlinske UFA, og senere med filmselskaper i Hollywood.
I 1938 debuterte han i Metropolitan Opera som Rodolfo i Puccinins La Bohème, og sang senere ved samme scene Don José i Carmen og Il duca di Mantova i Verdis Rigoletto. Han sang også ved Teatro Colón i Buenos Aires, og sammen med sin kone Marta Eggerth på Broadway i Den glade enke av Franz Lehár. Denne operetten stilte de opp også i andre amerikanske byer, og etter andre verdenskrig også i England, Frankrike, Italia og Tyskland.
Kiepura var ikke virksom kun på operascenen, men også på filmlerretet – han spilte i mange musikkfilmer.[12][13] Med sin vakre stemme, fysiske attraktivitet og mesterlige teknikk gjorde han seg gjeldende som en av det 20. århundres største operasangere.[11]
Han ble gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa. Fra 1967 holdes det årlig en sangfestival i Krynica-Zdrój til hans ære.[14][15]
Filmografi
[rediger | rediger kilde]- 1926: O czem się nie myśli
- 1930: Den syngende by
- 1931: City of Song (engelsk versjon av Den syngende by)
- 1932: En sang i natten
- 1932: Tell Me Tonight (engelsk versjon av En sang i natten)
- 1933: En sang til deg
- 1933: Tout pour l'amour (fransk versjon av En sang til deg)
- 1934: Mitt hjerte kaller
- 1934: Mon cœur t’appelle (fransk versjon av Mitt hjerte kaller )
- 1934: My Heart Is Calling (engelsk versjon av Mitt hjerte kaller )
- 1935: My Song for You
- 1935: Skjenk meg ditt hjerte
- 1935: J’aime toutes les femmes (fransk versjon av Skjenk meg ditt hjerte )
- 1936: Give Us This Night
- 1936: Opernring
- 1937: Zauber der Bohème
- 1947: Addio Mimi
- 1948: Valse brillante
- 1952: Das Land des Lächelns
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c verkets språk polsk, janek.czarnieckiego.pl, besøkt 17. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000798, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Polish Theater Encyclopedia, encyklopediateatru.pl person-ID 15959[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2192, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, Filmportal-ID e4d4b107cabb4ee1aba84d43499b39a0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 5. august 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2192, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com
- ^ a b Jan Kiepura Opera Vivrà (en)
- ^ a b Singular Sensation Arkivert 9. september 2018 hos Wayback Machine. Opera News (en)
- ^ Jan Kiepura Porta Polonica (en)
- ^ Jan Kiepura filmpolski.pl (pl)
- ^ Jan Kiepura and his Festival krynica.pl (en)
- ^ Festival i Krynica-Zdrój offisielt nettsted
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jan Kiepura på Internet Movie Database
- (sv) Jan Kiepura i Svensk Filmdatabas
- (da) Jan Kiepura på Filmdatabasen
- (fr) Jan Kiepura på Allociné
- (en) Jan Kiepura på AllMovie
- (en) Jan Kiepura hos The Movie Database
- (en) Jan Kiepura hos Internet Broadway Database