Jarlsberg (ost)

Jarlsberg er en lys gul, halvhard løpeost (sveitserost) med karakteristiske store hull. Opprinnelsen er omstridt. Noen kilder peker på at løypen opprinnelig skal ha blitt utviklet av Anders Larsen Bakke (1815–1899) på gården Østre Bakke i Våle i Vestfold.^[1][2] På den annen side ble det annonsert for Jarlsberger Ost og Jarlsberg-Ost allerede i første halvdel av 1820-tallet.^[3][4] Jarlsberg-ost er en goutaler som er en mellomting mellom emmentaler (sveitserost) og gouda.^[5] Etter 1956 produseres Jarlsberg av TINE, og den ble registrert varemerke i 1972. Osten produseres også på lisens fra TINE i USA og Irland. Den norske forretningsmannen og redaktøren Trygve Hegnar hevder at eksport av Jarlsberg-ost i tidsrommet 1988-2016 har blitt subsidiert med rundt 40 milliarder kroner fra norske forbrukere og skattebetalere.

Sveitserosten kom til Vestfold, som da het Jarlsberg og Larviks amt, med sveitsiske ystere (gjerne kalt sveiser). Det var den lokale bonden og ysteren Anders Larsen Bakke som noe senere utviklet den opprinnelige sveitserosten til en ny ost, som fikk tilnavnet jarlsbergost.^[2] Den ble senere laget ved flere ysterier i distriktet.^[1][6] Mot slutten av 1800-tallet er det klart at «Schweizerost» og «Jarlsberg-Ost» oppfattes som to forskjellige typer.^[7] Ikke lenge etter Anders Larsen Bakkes død ble imidlertid produksjonen av osten nedlagt.^{[trenger referanse]}

Jarlsberg hovedgård produserte og solgte «Jarlsberg» og «Jarlsberg-Ost» på 1820-tallet.^[4][8] Produsenten TINE hevder på sin side at dagens Jarlsberg-ost ble utviklet i 1950-årene og senere.^[9][10]

Meieristudent Per Sakshaugs hovedoppgave Propionsyrebakteriekultur som tilsetning til ystemjølka ved Norges landbrukshøyskole på Ås, i dag Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) la grunnlaget for utviklingen av Jarlsberg i nyere tid. Problemstillingen i denne oppgaven var bedre hull i goudaost, for den eksisterende hullsetningen ble oppfattet som en kvalitetsfeil. Fra 1956 ble en mer moderne variant av osten utviklet av professor Ole Martin Ystgaard ved Norges landbrukshøgskole og noen av hans studenter. Osten de laget ble i flere år markedsført som en «sveitserost».^[11]

Navnet var den gang omdiskutert, men Einar Utne Ogre, en av studentene, slo gjennom og mente at det eneste riktige var å kalle den for Jarlsberg-ost. Direktør Petter Slagsvold i TINE og professor Ole Martin Ystgaard ved Norges landbrukshøgskole fikk deretter lov av Jarlsberg-familien til å kalle den «Jarlsberg».^[12][13]

Blant annet forfatterne av boken Jarlsberg-osten: historie og utvikling hevder at dagens ost er en helt annen enn den opprinnelige.^[12][13]

Produksjonen ble satt i gang sent i 1950-åra. Siden 1956 er det produsert mer enn 700 000 tonn Jarlsberg.^[14] Ost med skorpe blir i dag laget som runde «hjul» på 10 kilo og uten skorpe som bjelker på 5 kilo. Den normale varianten inneholder 27g fett og 27g protein pr 100g, noe som gir 1458 kJ (351 kcal) energi. Lettvarianten inneholder 16g fett og 31g protein pr 100g, noe som gir 1119 kJ (268 kcal) energi.^{[15] [16]}

I 1961 begynte den første, forsiktige eksporten av Jarlsberg-ost.^[14] Per 2006 eksporterte TINE i alt 12 500 tonn Jarlsberg årlig fordelt på markeder i flere land. Dette utgjorde da 60% av TINEs årlige Jarlsberg-produksjon.^[17] Utenfor Norge er forbruket størst i USA og Australia.^[18] Jarlsberg er i henhold til TINE den mest kjente og solgte importerte spesialosten i USA,^[14] og blir også produsert der av Alpine Cheese i Ohio, som ble kjøpt av TINE SA i 2012.^[19] Jarlsberg blir også produsert på lisens i Irland.^[20][21]

Eksport av TINE-produsert Jarlsberg-ost koster norske forbrukere nokså mye, ved at landbruksstøtte brukes til å subsidiere den eksporterte osten. I 2010 ble det eksportert 11 000 tonn ost, som samfunnsøkonomisk gav en kostnad på litt over en halv milliard kroner.^[22] Stortinget vedtok 19. januar 2016, etter forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, å fase ut eksportsubsidiene innen 2020.^[23] Den norske forretningsmannen og redaktøren Trygve Hegnar hevder at eksport av Jarlsberg-ost i tidsrommet 1988-2016 har blitt subsidiert med rundt 40 milliarder kroner fra norske forbrukere og skattebetalere.^[24]

Navnet Jarlsberg finnes i reklamer for ost fra 1820-årene.^[3][4] Senere kommersiell bruk av navnet Jarlsberg har vært omstridt. Den ble registert som varemerke av Norske Meieriers Salgssentral (i dag TINE) i 1972.^[25] TINE bruker varemerket for en halvhard løypeost.^[26] Jarlsberg-ost er en norsk tilpasning av den internasjonalt kjente «Swiss Cheese», sveitserosten. Jarlsberg-navnet er ikke tilknyttet en bestemt region, slik mange internasjonale oster er. Den produseres etter oppskrift uten tilhørighetskrav.

I 2016 lanserte Synnøve Finden osten Kongsgård som er beskrevet som «jarlsbergost-type»,^[27] men ble i Follo tingrett pålagt å stanse markedsføringen med denne betegnelsen.^[28][29]

• Abrahamsen, Roger K.; Narvhus, Judith A. (1. januar 2006). «Jarlsberg-osten : historie og utvikling = Jarlsberg cheese : history and development». Tun. Besøkt 15. februar 2016. 

• Jakten på Jarlsberg-osten – et moderne folkeeventyr. Odd Gunnar Skagestad. (Publisert i tidsskriftet Historie nr.1 (mars/april) 2005, s.72–78)