Jean Anouilh
| Jean Anouilh | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juni 1910[1][2][3][4] Bordeaux[5][4][6] | ||
| Død | 3. okt. 1987[1][2][3][4] (77 år) Lausanne[7][4] | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, manusforfatter,[8] skribent,[9][10] regissør[10] | ||
| Utdannet ved | Lycée Chaptal | ||
| Ektefelle | Monelle Valentin[11] Nicole Anouilh | ||
| Partner(e) | Monelle Valentin Nicole Anouilh | ||
| Barn | Colombe Anouilh Caroline Anouilh Catherine Anouilh | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[12][13][14] | ||
| Gravlagt | Pully cemetery[15][16] | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk[17][18] | ||
| Medlem av | Association des amis de Robert Brasillach | ||
| Utmerkelser | Prix mondial Cino Del Duca (1970) (neste: Ignazio Silone, forrige: Konrad Lorenz)[19] Prix du Théâtre (1980) Tony Award for Best Play (1961) Grand prix du théâtre | ||
| Periode | Modernisme | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Jean Marie Lucien Pierre Anouilh (født 23. juni 1910, død 3. oktober 1987) var en fransk dramatiker med en stor produksjon fra sitt første stykke i 1932 til det siste i 1981.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Anouilh ble født i Cérisole, en liten landsby i utkanten av Bordeaux, og han har baskiske forfedre. Faren var skredder. Han kan ha arvet en del av sitt kunstneriske sinn fra moren, en fiolinist som bidro til familiens inntekter ved å spille i kasino-orkesteret i det tilstøtende badestedet Arcachon i sommersesongene.
Han gikk på École primaire supérieure hvor han fikk sin ungdomsskoleutdannelse ved Collège Chaptal. Jean-Louis Barrault, senere en betydelig fransk regissør, var elev der på samme tid. Anouilh begynte å studere jus ved Universitetet i Paris, men avsluttet utdannelsen atten måneder senere da han fikk fast ansettelse i et reklamebyrå. Han likte arbeidet og hevdet at han lærte å fatte seg i korthet og språklig presisjon ved å skrive reklametekster.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I 1932 kom hans første stykke, L’Hermine, skrevet i 1929, som ikke ble en suksess, men han fulgte det opp med en rekke andre. Han kjempet seg gjennom fattigdomsår ved å skrive flere skuespill inntil han til slutt endte opp som sekretær for skuespiller og regissør Louis Jouvet. I løpet av den nazistiske okkupasjonen av Frankrike kunne ikke Anouilh åpent ta politisk side, skjønt han utga skuespillet Antigone, ofte vurdert som hans mest betydningsfulle verk. Stykket kritiserer på allegorisk vis de som samarbeidet med nazistene. Selv om han holdt seg unna politikken, støtte Anouilh sammen med Charles de Gaulle på 1950-tallet. Anouilh grupperte selv sine skuespill på grunnlag av deres dominerende tone: «svarte» (tragedier og realistiske stykker), «rosa» (dominert av fantasi), «briljante» («rosa» og «svart» kombinert i aristokratiske omgivelser), «disharmoniske» («svarte» stykker med bitter humor), «kostyme» (historiske figurdrama), «barokke», og «mine mislykkete» (mes fours).
I 1970 ble hans verker anerkjent med prisen Prix mondial Cino Del Duca.
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Anouilh giftet seg med skuespilleren Monelle Valentin i 1931. I 1953 giftet han seg for andre gang med Nicole Lançon, som overlevde ham ved hans død den 3. oktober 1987.
Analyse
[rediger | rediger kilde]I mange av sine skuespill presenterer Jean Anouilh en påfallende og uunngåelig todeling mellom idealisme og realisme. Oreste F. Pucciani, som har analysert Anouilh, har påpekt at «i Anouilh er det ingen mellomgrunn hvor tvetydighet eksisterer og hvor denne konflikten blir løst». Dette ses i stykket Le Voyageur Sans Bagage, hvor hovedpersonen Gaston er en veteran fra første verdenskrig som lider av søvnløshet. Han husker ikke sin fortid som var fylt med hans moralske fordervelse (han hadde blant annet gått til sengs med brorens hustru og skadet sin beste venn alvorlig). Denne moralske fordervelsen er forskjellig fra den ekstreme renhet som han nå framviser og er antitesen til hans fortid. I et annet stykke, L'Hermine, befinner hovedpersonen seg i en verden som er fiendtlig til hans romantiske idealisme.
Jean Anouilh skildrer gjerne en kamp mellom idealisme og realisme.
Verker
[rediger | rediger kilde]- L'Hermine (1932)
- Mandarine (1933)
- Y avait un prisonnier (1935)
- Le voyageur sans bagage (1937)
- La sauvage (1938)
- Le Bal des Voleurs (1938)
- Léocadia (1940)
- Eurydice (1941)
- Le rendez-vous de Senlis (1941)
- Antigone (1944)
- Roméo et Jeannette (1946)
- Médée (1946)
- L'Invitation au Château (1947)
- Ardèle ou la Marguerite (1948)
- La répétition ou l'amour puni (1950)
- Colombe (1951)
- La valse des toréadors (1952)
- L'Alouette (1952)
- Cecile, ou L'ecole des pères (1954)
- Ornifle ou le courant d'air (1955)
- Pauvre Bitos ou le dîner de têtes (1956)
- L'hurluberlu ou le réactionnaire amoureux (1959)
- La petite Molière (1959)
- Becket ou l'honneur de Dieu (1959)
- La Grotte (1961)
- Le boulanger, la boulangère et le petit mitron (1968)
- Cher Antoine; ou l'amour raté (1969)
- Les poissons rouges; ou Mon père, ce héros (1970)
- Tu étais si gentil quand tu étais petit (1972)
- Monsieur Barnett (1974)
- L'Arrestation (1975)
- Chers zoizeaux (1976)
- Vive Henri IV (1978)
- La Culotte (1978)
- La Foire d'empoigne (1979)
- Le Nombril (1981)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Anouilh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001390, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10614, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Ануй Жан, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://id.lib.harvard.edu/alma/99156570869703941/catalog; HOLLIS; besøksdato: 2. februar 2023.
- ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10614, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com
- ^ IdRef, IdRef-ID 027911292[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Anouilh, besøkt 11. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.discoverfrance.net, besøkt 11. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI 53hkm3mp009gw2f, utgitt 16. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pullypatrimoine.ch, besøkt 4. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118888981; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118888981.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 16590947, Wikidata Q16744133
- ^ www.fondation-del-duca.fr, besøkt 9. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wikiquote: Jean_Anouilh
- «Jean Anouilh (1910–1987)». Pegasos. 2008.
- One Act: Eleven Short Plays of the Modern Theatre (1961) Grove Press
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jean Anouilh på Internet Movie Database
- (no) Jean Anouilh hos Sceneweb
- (sv) Jean Anouilh i Svensk Filmdatabas
- (da) Jean Anouilh på Filmdatabasen
- (fr) Jean Anouilh på Allociné
- (en) Jean Anouilh på AllMovie
- (en) Jean Anouilh hos The Movie Database
- (en) Jean Anouilh hos Internet Broadway Database
- (en) Jean Anouilh hos Internet Broadway Database
- Jean Anouilh hos Internet Broadway Database