Jean Cocteau

Jean Cocteau
FødtJean Maurice Eugène Clément Cocteau
5. juli 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Maisons-Laffitte (Frankrike)[5][3][6]
Død11. okt. 1963[7][8][9][1]Rediger på Wikidata (74 år)
Milly-la-Forêt (Frankrike)[3]
BeskjeftigelseKunstmaler,[10] dramatiker, filmregissør, lyriker,[11][10] skuespiller,[12] illustratør, romanforfatter, manusforfatter, librettist, stemmeskuespiller,[13] frimerkekunstner, skribent,[11][10] designer, fotograf,[14] komponist, prosaforfatter, smykkedesigner,[15] keramiker,[16] forfatter, regissør[17]
Embete
  • Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes
  • seat 31 of the Académie française (1955–1963) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Condorcet
Partner(e)
6 oppføringer
Jean Marais (1937–1963)
Natalja Palej (1932–1934)
Édouard Dermit (1947–1963)
Jean Desbordes (1928–1930)
Jean Le Roy (1915–1917)
Raymond Radiguet (1919–1924)
MorEugénie Cocteau
NasjonalitetFrankrike[18][19]
GravlagtChapelle Saint-Blaise-des-Simples de Milly-la-Forêt (1964–)[20]
MorsmålFransk
SpråkFransk[21][22]
Medlem avAcadémie française (1955–)
Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Académie royale de langue et de littérature françaises de Belgique (1955–1963) (erstatter: Colette, erstattet av: Jean Cassou)[23]
Société des poètes français
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen
Prix Louis-Delluc (1946) (for verk: Skjønnheten og udyret)
Prix Jules-Davaine (1913)
PeriodeAbsurd teater, modernisme
SjangerDrama, tragedie
Debuterte1908
Aktive år1908–1963
Viktige verkOrphee
Påvirket avMarcel Proust, Victor Hugo, Jules Verne, Maurice Maeterlinck
IMDbIMDb
Signatur
Jean Cocteaus signatur
Jean Cocteau på Commons

Jean Maurice Eugène Clément Cocteau (1889–1963) var en fransk multikunstner, forfatter, dikter, dramatiker, maler, designer og filmskaper og en sentral skikkelse i den parisiske avantgarden i 1920- og 1930-årene.[24]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Cocteau ble født den 5. juli 1889 i sin bestefars (på morssiden) hus, som lå på Place Sully i Maisons-Laffitte i nærheten av Paris. Han var sønn av Georges Albert Cocteau, advokat og sporadisk maler, og hans kone, Marie Eugénie Émilie Junia Lecomte. De giftet seg 7. juli 1875 i 9. arrondissement i Paris. Hans far begikk selvmord i Paris den 5. april 1898, noe som berørte sønnen (som var åtte år gammel) i lang tid.

I 1900 begynte Cocteau å studere ved Lycée Condorcet, hvor han ble gode venner med Pierre Dargelos.[trenger referanse] Han ble utvist fra Lycée Condorcet for dårlig oppførsel i 1904.[trenger referanse]

I 1908 arrangerte en Edouard de Max poetisk morgen på Femina Theatre, med det første opplesning av dikt av Cocteau.[trenger referanse] Året etter, da han var 20 år, ga han ut sin første diktbok, La Lampe d'Aladin, inspirert av Tusen og en natt. På grunn av sitt arbeid, ble han kjent i bohemkretser som den «frivol prins».[trenger referanse] I 1910 ga han ut sin andre diktbok, med samme tittel som sitt kallenavn.

Han var en sentral person i kunstnermiljøet i Paris tidlig på 1900-tallet, og vanket sammen med Marcel Proust, André Gide og Maurice Barrès. Han skrev både lyrikk, romaner og dramaer. Han var også designer, filmprodusent og boksemanager.

Etter å ha skrevet dikt i unge år, oppnådde Cocteau sin første triumf med sitt utkast for balletten Parade med musikk av Erik Satie og scenedekorasjoner og kostymer av Pablo Picasso. Under og etter første verdenskrig skrev Cocteau flere dikt, deriblant boken «Le Cap de Bonne-Esperance» (Kapp det gode håp 1919), romaner med blant annet Svindleren Thomas (1923) og Les Enfants terribles (1929) og skuespill med blant annet «Bryllup under Eiffeltårnet» (1923), et intrigeløst og oppløst surrealistisk verk som først ble fremført i 1923[trenger referanse].

I senere stykker gjorde han bruk av gamle myter på samme, surrealistiske måte,[trenger referanse] og brukte myten om Orfeus i «Orfee» (1926), førstegangsoppført i (1927), «Ødipus i helvetesmaskinen» (1934) og «Antigone» (1927).

Cocteau var kronikør for og venn med flere kjent forfattere, og behersket modernismen i alle kunstarter og forsvarte blant annet den atonale musikken til Igor Stravinskij.[trenger referanse] Hans velkjente filmer, for det meste basert på hans romaner og drama, innbefatter En dikters blod (1932), den fantasifulle Skjønnheten og udyret (1946) og les Parents Terrible (1948) og Intime forbindelser (1962). Han var også en sterkt visuell kunstner og er kjent for sin grafikk, tegninger av andre kunstnere og freskene som han utførte i offentlig bygninger og kapeller.

Verker (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Lyrik

[rediger | rediger kilde]
  • 1909: Le Prince frivol
  • 1909: La Lampe d’Aladin
  • 1910: Le Prince frivole
  • 1913: La Danse de Sophocle
  • 1922: Vocabulaire
  • 1925: Cri écrit
  • 1926: L’Ange Heurtebise
  • 1927: Opéra
  • 1934: Mythologie
  • 1939: Énigmes
  • 1941: Allégories
  • 1944: Léone
  • 1946: La Crucifixion
  • 1954: Clair-obscur
  • 1958: Paraprosodies
  • 1962: Le Requiem

Prosa

[rediger | rediger kilde]
  • 1919: Le Potomak
  • 1923: Le Grand Écart
  • 1923: Thomas l’imposteur (Svindleren Thomas)
  • 1928: Le Livre blanc
  • 1929: Les Enfants terribles
  • 1940: La Fin du Potomak
  • 2012: La Croisière aux émeraudes (posthum)

Drama

[rediger | rediger kilde]
  • 1909: Le Dieu bleu (Ballett)
  • 1917: Parade (Ballett), Musik av Erik Satie, koreografi av Léonide Massine
  • 1921: Les mariés de la Tour Eiffel
  • 1922: Antigone
  • 1924: Roméo et Juliette
  • 1926: Orphée
  • 1927: Le pauvre matelot, operalibretto, musikk av Darius Milhaud
  • 1930: La voix humaine (Stemmen)
  • 1934: La Machine infernale
  • 1938: Les Parents terribles (Umulige foreldre)
  • 1940: Les Monstres sacrés
  • 1941: La Machine à écrire
  • 1943: Renaud et Armide
  • 1943: L’Aigle à deux têtes
  • 1962: L’Impromptu du Palais-Royal

Film

[rediger | rediger kilde]

Kun dreiebok

[rediger | rediger kilde]

Regi

[rediger | rediger kilde]
  • 1925: Jean Cocteau fait du cinéma
  • 1930: En dikters blod (Le Sang d’un poète)
  • 1946: Skjønnheten og udyret (La Belle et la Bête)
  • 1948: L’Aigle à deux têtes
  • 1948: Les Parents terribles
  • 1949: Evige lenker (Orphée)
  • 1950: Coriolan
  • 1955: L’Amour sous l’électrode
  • 1957: 8 × 8: A Chess Sonata in 8 Movements – regi med Hans Richter og Marcel Duchamp
  • 1960: Orfeus' testamente (Le Testament d’Orphée)
  • 1960: Voyage au pays de l’Insolite
  • 1962: Jean Cocteau s’adresse à l’an 2000

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001014, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 6243, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 951, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 3713[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Большая советская энциклопедия. Том 12, 1973, avsnitt, vers eller paragraf Кокто Жан, spalte 1196, side(r) 403, besøkt 17. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Jean Cocteau», Benezit-ID B00039842[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ RKDartists, «Jean Cocteau», RKD kunstner-ID 17443[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c Archive of Fine Arts, abART person-ID 6243, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/ 
  11. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 951, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 
  12. ^ http://www.discogs.com/Stravinsky-Igor-Markevitch-Histoire-Du-Soldat/release/4532098; Discogs; Discogs utgivelse-ID: 4532098.
  13. ^ http://www.euppublishing.com/doi/pdfplus/10.3366/nfs.1993.002.
  14. ^ «Paris de Jour». Besøkt 7. september 2021. 
  15. ^ https://hedendaagsesieraden.nl/2021/10/11/jill-byron-crawford/.
  16. ^ (på nl) RKDartists, RKD kunstner-ID 17443, Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists 
  17. ^ (på en) www.acmi.net.au, ACMI-ID creators/7140, Wikidata Q120061370, https://www.acmi.net.au/ 
  18. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 17443, besøkt 18. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 1168, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.leparisien.fr, «la chapelle Saint-Blaise-des-Simples également à Milly (NDLR : où Cocteau est inhumé et où il a peint des fresques murales)»[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11897143s, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  22. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 16982883, Wikidata Q16744133 
  23. ^ www.arllfb.be, besøkt 31. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ «Store norske leksikon» (på norsk). Besøkt 15. november 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jean_Cocteau&oldid=24375161»