Jean Pasqualini
| Jean Pasqualini 鮑若望 | |||
|---|---|---|---|
| Født | Jean Joseph Pasqualini 1926 Beijing, Kina | ||
| Død | 9. oktober 1997 Paris | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, forfatter | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike Kina | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk, kinesisk | ||
Jean Pasqualini (kinesisk: 鮑若望; pinyin: Bào Ruòwàng; født 1926 – død 9. oktober 1997) var en fransk og kinesisk journalist; kjent for sine memoarer med skildringer av personlige erfaringer fra det kinesiske arbeidsfengselssystemet laogai. Pasqualini var sønn av en kinesisk mor og en fransk-korsikansk far.[1] Hans kinesiske navn er gjengitt som Bao Ruowang,[2] med «Bao» representerer den første stavelsen i Pasqualini og «Ruowang» var en fonetisk gjengivelse av Jean.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Pasqualini gikk på misjonsskoler i Tianjin og Shanghai, og virket som oversetter for det amerikanske forsvar og for den britiske ambassade før den kommunistiske maktovertagelse av landet i 1949.[1][2] Etter Hundre blomster-kampanjen i 1957 ble Pasqualini dømt til tolv års fengselsforvaring på grunn av sitt tidlige arbeid for utlendingene - han ble anklaget for «kontrarevolusjonær virksomhet».[2] Han ble løslatt i 1964 etter at Frankrike etablerte diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina. Etter løslatelsen flyttet han til Paris.[2]
I 1973 skrev han (med assistanse fra Rudolph Chelminski) som selvbiografi Prisonnier de Mao (engelsk: Prisoner of Mao). Boken skildret hans fengselsår fra 1957 til 1964, med blant annet en 15 måneders forhørsperiode som munnet i en 700 sider lang tilståelse. Pasqualini fortalte også fra den store kinesiske hungersnød da en arbeidsleirlege advarte ham mot å spise mat som var blitt iblandet sagflis.[2] Han skildret også de daglige kampsesjoner og selvkritikkmøter. I fengselstiden tapte Pasqualini etter det han skriver evnen til selvstendig tenkning, og hans motstand og skepsis vek gradvis plassen for følelse av egen skyld.[2]
Jeg vil utfordre enhver mann, kinesisk eller ikke, til å holde ut mot dem. Deres mål er ikke så mye å få deg til finne opp ikkeeksisterende forbrytelser, men for å få deg til å akseptere ditt ordinære liv, slik du har lidd det, så råttent og syndig og verdig av straff.
Jean Pasqualini, Prisonnier de Mao[3]
Pasqualini arbeidet senere i Frankrike som oversetter og faktasjekker for de amerikanske magasinene Newsweek og Life. I 1992 grunnla han menneskerettighetsorganisasjonen Laogai Research Foundation, lokalisert i Washington, D.C., sammen med Harry Wu.[4] Han døde i Paris i 1997.[1]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Prisonnier de Mao (7 ans de Laogaï), med Rudolph Chelminsky, Gallimard, 1974, ISBN 2070291367
- Prisonnier de Mao, t. 2, Gallimard, 1976, ISBN 2070368300
- Le Fils du prisonnier de Mao, Plon, 1983, ISBN 2259009999
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c New York Times, «Obituary : Jean Pasqualini, Who Wrote Account of China's Gulag, Dies», 7. oktober 1997.
- ^ a b c d e f Chicago Tribune, «Jean Pasqualini: Wrote About China Labor Camps» Arkivert 4. oktober 2013 hos Wayback Machine., 13. oktober 1997.
- ^ Jean Pasqualini: Prisoner of Mao. Sitat: «I would defy any man, Chinese or not, to hold out against them. Their aim is not so much to make you invent nonexistent crimes, but to make you accept your ordinary life, as you led it, as rotten and sinful and worthy of punishment.»
- ^ Benjamin Ivry, «Pasqualini, Out of Print» Arkivert 4. mai 2014 hos Wayback Machine., Commentary Magazine, 29. august 2007.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- China watch, John King Fairbank