Jean Racine
| Jean Racine | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | desember 1639[1] La Ferté-Milon[1][2] | ||
| Død | 21. apr. 1699[3][4][1][5] Paris[6][1][2][7] | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker,[8] lyriker,[8] oversetter, librettist, historiker, skribent[9][10] | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Saint-Louis Collège de Beauvais | ||
| Ektefelle | Catherine de Romanet | ||
| Far | Jean Racine[11] | ||
| Mor | Jeanne Sconin[11] | ||
| Barn | Jean-Baptiste Racine Louis Racine | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike[1] | ||
| Gravlagt | Saint-Étienne-du-Mont[12] | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Latin, fransk[13][14][15] | ||
| Medlem av | Académie française (1672–1699) (erstatter: François de La Mothe Le Vayer, erstattet av: Jean-Baptiste-Henri de Valincour)[16] Académie des inscriptions et belles-lettres (1683–1699)[17] | ||
| Periode | Klassisismen | ||
| Sjanger | Tragedie | ||
| Viktige verk | Andromaque, Fedra, Athalie, La Thébaïde, Alexandre le Grand, Les Plaideurs, Britannicus, Bérénice, Bajazet, Mithridate, Iphigénie, Esther | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Jean Racine (født 21. desember 1639 i La Ferté-Milon i Frankrike, død 21. april 1699 i Paris i Frankrike) var en fransk dramatiker som opererte i den fransk-klassiske perioden sammen med andre dramatikere som Corneille og Molière. Denne perioden hadde sin blomstringstid fra 1630 til 1730.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Racine ble født i landsbyen La Ferté-Milon i Frankrike. Moren døde 13 måneder etter at han var født, og faren to år senere. Besteforeldrene oppdro ham, og da bestemoren, Marie des Moulins, ble enke, tok hun med seg den ni år gamle Racine til klosteret i Port-Royal des Champs nær Paris.[18] Klosteret tilbød en grundig utdannelse, så Racine lærte latin og gresk, og leste de greske tragediene på originalspråket.[18] Skolen var dominert av den strenge religiøse reformbevegelsen kjent som jansenismen,[19] som nylig var fordømt av kirken som kjettersk.[18][20]
Siden det franske kongehus mistenkte jansenistene for å være teologisk og politisk nedbrytende, ble Racines livslange forhold til sine tidlige venner og lærere ambivalent, ettersom den ambisiøse kunstneren søkte adgang til det verdslige hoffet.[18] Racines første stykker var preget av hans sterke forhold til jansenismen. Etter hvert rev han seg noe løs fra dette, før de siste stykkene hans atter ble preget av religionen.[21]
Dramatiker
[rediger | rediger kilde]I Racines verk kan man notere at han var en skarp skildrer av psykologiske hendelsesforløp.[21] Han benytter et uttrykksfullt språk, noe som særlig ses i Britannicus (1669), en tragedie om keiser Nero, som i likhet med mange av Racines verk handler om å være kvinne i en mannsdominert verden.[18]
Racine dyrket teoretikeren Boileaus Art Poétique (1674), bygget på antikk dramaturgi, hentet fra Aristoteles og Horats. Reglene for det fransk-klassiske dramaet var strenge og skulle overholdes før stykket kunne godtas, ikke minst av «solkongen» Ludvig XIV som dramaets øverste beskytter.
For øvrig var Racine Boileaus favoritt blant dramatikerne, ikke bare fordi Racine fulgte konvensjonene hans slavisk, men også fordi flere av Racines stykker bygger på myter hentet fra antikkens Hellas.[21][18] De er også preget av sterke kvinneskikkelser som i gjennombruddet Andromake (Andromaque 1667). Her benytte Racine en teknikk fra commedia dell'arte der alle elsker noen som elsker en annen, men uten en lykkelig slutt. Racines stykker preges både av den antikke tragediens pessimisme og jansenismens strenge livssyn.[21] Hans forkjærlighet for tragiske kvinneskikkelser møter vi også i stykket Fedra (1677). Her viser han hvordan han skiller seg fra de andre fransk-klassiske dramatikerne ved å skildre den indre psyke hos et menneske framfor å framstille dem som endimensjonale.[21]
Racine trakk seg tilbake fra sin karriere som dramatiker 38 år gammel, etter at han sammen med Boileau kom under kongens beskyttelse som kongelige historieskriver.[18]
Dramatikk skrevet av Racine
[rediger | rediger kilde]- La Thébaïde (1664)
- Alexandre le Grand (1665)
- Andromaque (1667)
- Les Plaideurs («De prosesslystne» 1668), var Racines eneste komedie og delvis basert på Aristofanes' stykke Vepsene, som en elegant satire over samtidens franske rettsvesen.[22]
- Britannicus (1669)
- Bérénice (1670)
- Bajazet (1672)
- Mithridate (1673)
- Iphigénie (1674)
- Phèdre (1677)
- Esther (1689)
- Athalie (1691)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e BnFs generelle katalog, BNF-ID 120076761, besøkt 14. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10377, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, «Jean Racine», CTHS person-ID 724[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 34554, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Расин Жан, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b https://cs.isabart.org/person/34554; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 34554.
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10377, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tombes-sepultures.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120076761; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120076761.
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), BnF catalogue général, Paris: Bibliothèque nationale de France, BNF-ID 120076761, Wikidata Q15222191, https://catalogue.bnf.fr/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 14888291, Wikidata Q16744133
- ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID jean-racine, besøkt 2. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g «Jean Racine». New World Encyclopedia. 4. april 2008. Besøkt 10. november 2015.
- ^ Winther, Truls Olav; Kolderup, Trude: «Jean Racine» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. april 2024 fra [1]
- ^ «Jansenius and Jansenism». Catholic Encyclopedia. Besøkt 10. november 2015.
- ^ a b c d e Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnsnl - ^ Lennart Breitholtz: Epoker og diktere (s. 348), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- André Blanc: Racine : trois siècles de théâtre [Paris] : Fayard, 2003, ISBN 2-213-61549-7
- Georges Forestier: Jean Racine. Gallimard, Paris 2006, ISBN 978-2-07-075529-5
- John Sayer: Jean Racine. Life and legend. Lang, Oxford 2006, ISBN 3-03910-925-1
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jean Racine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jean Racine – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jean Racine på Internet Movie Database
- (en) Jean Racine hos The Movie Database
- (en) Jean Racine hos Internet Broadway Database
- (en) Jean Racine på Discogs
- (en) Jean Racine på MusicBrainz
- (en) Jean Racine på AllMusic