Jetro
Jetro (hebraisk: יִתְרוֹ, «Deres eksellense») var ifølge Det gamle testamentet (Den hebraiske bibelen) og jødisk mytologi svigerfaren til Moses som var gift med Jetros datter Sippora. Jetro var prest i Midjan, og Moses gjette småfeet hans.[1]
Moses' svigerfar blir også omtalt som Reuel, også oppgitt som navnet til en av Esaus sønner.[2] I 4. Mosebok er Moses' svoger «Hobab, sønn av Re'uel fra Midjan»;[3] men i Dommernes bok kap. 1 står uttrykkelig at Moses' svoger var kenitt, ikke midjanitt.[4]
Ifølge drusisk tradisjon var Jetro en profet og gravlagt i Hittin. Det valfartes til graven hans, kjent som Nebi Shu'eib, Nabi Shu'ayb eller Neby Shoaib,[5] for i islam kalles Jetro Shu'ayb eller Shoaib (arabisk: شعيب) og er en av islams profeter.
Jetro og Sinaifjellet
[rediger | rediger kilde]I 2. Mosebok kap. 18 står at midjanittpresten Jetro ledet et offermåltid på det hellige fjellet sammen med israelittenes presteskap: «Jetro, svigerfar til Moses, bar fram brennoffer og slaktoffer for Gud. Og Aron og alle Israels eldste kom og spiste med ham for Guds ansikt.» Etterpå lyttet Moses til sin svigerfars råd «og gjorde alt det han sa».[6]
2. Mosebok har som hovedtema både israelittenes utvandring fra Egypt og paktslutningen med lovtavlene på Sinaifjellet. Flere ulike versjoner av pakten er vevd inn i hverandre i kap. 19, slutten av kap. 20 og i kap. 24. I forkant av Guds pakt med Israel fortelles at midjanittpresten Jetro ledet et offermåltid på dette hellige fjellet, der også israelittenes presteskap deltok. Jetro måtte dra hjemmefra for å komme dit, så Sinaifjellet lå altså et stykke fra midjanittenes land. Det må da ha vært en spesiell forbindelse mellom Sinaifjellet og midjanittpresten. Det virker som om dette fjellet fra gammelt av har vært midjanittenes hellige fjell, og at prestene deres hadde rett til å ofre der. Midjanittene var en mektig beduinstamme som behersket landet langs Akababukten. Om en skare israelitter var på flukt fra Egypt gjennom Sinaiørkenen, kan de ha oppnådd en slags beskyttelse ved å inngå en pakt med midjanittenes gud. En slik pakt måtte stiftes på et hellig sted, og et offermåltid på Sinai-gudens fjell beseglet overenskomsten mellom stammene. Om kenitter og midjanitter fra gammelt av dyrket Jahve ved ofring på Sinaifjellet, og den historiske kjernen i beretningene om Sinai-pakten er en overenskomst mellom to Jahve-dyrkende stammer og en skare israelitter unnsluppet fra Egypt, var dette utgangspunktet for at Israel opplevde seg som Jahves folk:[7] «Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg.»[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro, presten i Midjan», hentet fra 2. Mos 3,1, nettbibelen.no
- ^ «Esaus sønner var Elifas, Re'uel, Je'usj, Jalam og Korah», hentet fra: 1. Krøn 1,37, nettbibelen.no
- ^ 4. Mos 10,29, nettbibelen.no
- ^ Dommernes bok, 1,16, nettbibelen.no
- ^ Jetros gravsted i Hittin
- ^ 2. Mos kap. 18, nettbibelen.no
- ^ Svend Holm-Nielsen, Bent Noack og Sven Tito Achen (red.): «Sinaj og Kadesj, 1. Mosebog», Bibelen i kulturhistorisk lys, Politikens forlag 1968 (s. 261-62)
- ^ 2. Mos. 19,5-6, nettbibelen.no
