Joe Slovo
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Joe Slovo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. mai 1926[1][2][3][4] Obeliai | ||
| Død | 6. jan. 1995[5][1][2][3] (68 år) Johannesburg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, minister | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Witwatersrand | ||
| Ektefelle | Ruth First | ||
| Barn | Robyn Slovo Shawn Slovo Gillian Slovo | ||
| Parti | African National Congress | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
| Utmerkelser | Vennskapsordenen (1986)[6] | ||
Joe Slovo (1926–1995) var en sørafrikansk kommunistisk politiker og leder for Det sørafrikanske kommunistpartiet SACP, og samtidig ledende medlem av Den afrikanske nasjonalkongressen, ANC.
Slovo var født i Obeliai i Litauen i en jødisk familie som utvandret til Sør-Afrika da han var åtte år gammel. Hans far arbeidet som lastebilsjåfør i Johannesburg. Han sluttet på skolen i 1941 og begynte å arbeide som funksjonær i transportbransjen hvor han ble fagorganisert, og som tillitsvalgt var han med på å organisere en streik. Han meldte seg inn i kommunistpartiet i 1942. Inspirert av Den røde armé og dens kamp mot nazistene på østfronten under andre verdenskrig meldte Slovo seg som frivillig til de sørafrikanske styrkene som kjempet sammen med den britiske hæren i krigen.
Mellom 1946 og 1950 studerte han rettsvitenskap, og i 1949 giftet han seg med Ruth First og fikk tilsammen tre døtre. Både First og Slovo var registrerte som kommunister og kunne verken siteres eller delta i offentlige møter etter loven om undertrykking av kommunismen fra 1954. Men han ble likevel aktiv i ANC og arrestert som ANC-aktivist både i 1956 og 1960. I 1961 ble Slovo valgt til en av lederne i Umkhonto we Sizwe (Spydet til Nasjonen), som var den væpnede grenen til ANC. I 1963 måtte han dra i eksil og bodde både i Storbritannia, Angola, Mosambik og Zambia. Slovo ble siden valgt til generalsekretær i SACP i 1984.
I 1990 vendte han tilbake til Sør-Afrika i for å være med i «samtalene om samtaler» mellom ANC og den daværende regjeringen. Han var på dette tidspunktet syk og ble etterfulgt av Chris Hani som partileder i 1991. Slovo fikk deretter tittelen æresleder i SACP og ble bostedminister i Nelson Mandelas første regjering. Slovo var den ledende teoretikeren i både kommunistpartiet og ANC. Han erkjente svakhetene i den sovjetiske samfunnsmodellen og tok avstand fra stalinismen. Han spilte en stor rolle i frigjøringskampen i Sør-Afrika og i kampen for demokrati og like rettigheter for alle.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019685, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id slovo-joe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 8202640, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bd929b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.prazskyhradarchiv.cz[Hentet fra Wikidata]