Johan Nordhagen

Johan Nordhagen
Født		23. mars 1856[1][2][3][4] Veldre
Død		28. aug. 1956[2][3][4][5] (100 år) Oslo[5]
Beskjeftigelse		Kunstmaler, grafiker
Utdannet ved		Statens håndverks- og kunstindustriskole Preußische Akademie der Künste
Barn		Olaf Nordhagen Rolf Nordhagen Martha Gladtved-Prahl Aslaug Nordhagen
Nasjonalitet		Norge
Johan Nordhagen på Commons

Johan Nordhagen (født 23. mars 1856 på Nordhagen i Veldre i Ringsaker kommune, død 28. august 1956) var en norsk grafiker og maler, særlig kjent for sine landskapsraderinger fra hjemstedet i Veldre og bygdene i Ringsaker, men også for sine mange portretter, blant annet av kong Haakon VII. Han knyttes til naturalismen som kunstretning. Han var far til domkirkearkitekt, professor ved Norges tekniske høgskole Olaf Nordhagen og professor ved Bergens museum, og senere Universitetet i Oslo, Rolf Nordhagen.

Johan Nordhagen ble født på husmannsplassen Nordhagen under garden Flisaker i Veldre som lå langs Prestvegen. Han hadde trange oppvekstvilkår.^{[trenger referanse]} Plassen Nordhagen var liten og kastet ikke så mye av seg. Faren Ole Johansen (1816–1873) var husmann og hjulmaker.

Johan ble gift med Christine Magdalene Johansen (1858–1933) og fikk med henne åtte barn:

• Olaf Nordhagen (1883–1925), arkitekt
• Aslaug Nordhagen (1884–1967)
• Marie Nordhagen (1886–1961)
• Anna Nordhagen (1888–1942)
• Hans Christian Nordhagen (1889–1929)
• Martha Christine Gladtved-Prahl (1891–1973)
• Ågot Johanne Giøbel (1893–1950)
• Rolf Nordhagen (1894–1979), botaniker

Nordhagen har i likhet med Alf Prøysen, som riktignok ble født over et halvt århundre senere, tråkket sine barnesko langs denne etter hvert så berømte vegen.^{[trenger referanse]} Både Nordhagen og Prøysen har bidratt til at Veldre og Ringsaker er blitt kjent over hele landet.^{[trenger referanse]}

Han var 18 år da han i 1874 kom til Christiania som volontør i Lutherstiftelsens bokhandel. Inntektene herfra gjorde at han samtidig, i årene 1875 til 1879 kunne være elev av bl.a. Julius Middelthun på Den konglige Tegneskole. I årene 1888 til 1889 tok han opp igjen studiene på samme skole under veiledning av Mathias Skeibrok.

Med solid bakgrunn som grafiker ble Nordhagen sommeren 1899 ansatt som overlærer for den nyopprettede radérklassen. Han hadde da også virket som karttegner for Den Private Opmaaling i årene 1877 til 1879, og ved Norges Geografiske Opmaaling i perioden 1879 til 1898. I 1884 arbeidet han som portrettlitograf i firmaet Tegner og Kittendorff i København. Nordhagen utførte en radering etter Erik Werenskiolds oljemaleri «En bondebegravelse» (1893–1894), som vakte mye oppmerksomhet og lovord. For ytterligere å være kvalifisert for undervisningsstillingen i radérklassen, mottok han i 1898 stipendium fra Stortinget til et studieopphold hos tidens kjente reproduksjonsraderer, Karl Köpping, ved kunstakademiet i Berlin i 1898–1899.

Nordhagen skildret både landskaper og mennesker. Ettersom han hadde samme samme fødested som Alf Prøysen, er de av og til blitt sammenstilt og omtalt som de som best har skildret dette miljøet gjennom ord og bilder. Johan Nordhagens motiver fra hjembygda er naturlig nok høyt verdsatt blant samlere og lokalhistorikere i området.

Nordhagen er særlig kjent for sine portretter. Han utførte to raderinger av kong Haakon VII, det første i 1905, og det siste i 1947, da han var 91 år gammel. Ellers har han radert Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Ivar Aasen, som alle er gjort flittig bruk av i illustrerte bøker og tidsskrifter. Ivar Aasen skrev i sin dagbok 4. januar 1888: «Kjedeligt Besøg af Portrætmaler Nordhagen», men det var en kjent sak at han slett ikke syntes om å sitte modell.^{[trenger referanse]}

• Johan Nordhagen i Norsk biografisk leksikon
• Johan Nordhagen i Norsk kunstnerleksikon
• Odd Haakensveen (1988). Johan Nordhagen. Grafikerens liv og kunst. Veldre historielag. ISBN 82-99036-1-19.  [Tilgjengelig på Bokhylla for norske IP-adresser]