Jordbruksavtalen

Jordbruksavtalen er en avtale som inngås hvert år mellom staten og to bondeorganisasjoner, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, om rammevilkårene for det norske landbruket. De to bondeorganisasjonene opptrer på vegne av alle norske bønder, og alle bønder får ta del i ordningene som blir avtalt.

Avtalen fastsetter maksimalpriser for jordbruksvarer, andre økonomiske størrelser som påvirker jordbrukernes mulighet til å skaffe seg næringsinntekter, samt tilskudd til velferdstiltak slik som avløserordningen.^[1]

Forhandlingene om jordbruksavtalen kalles gjerne «jordbruksoppgjøret» og er regulert gjennom Hovedavtalen for jordbruket.^[2] Den første hovedavtalen ble inngått i 1950, med et tillegg tilført i 1984. I 1992 ble det så fremforhandlet en ny hovedavtale.^[2] Varigheten av jordbruksavtalen følger i prinsippet de store, toårige tariffavtalene ellers i det norske arbeidslivet. Hovedavtalen for jordbruket har bestemmelser om justeringsforhandlinger i avtaleperioden, og det blir derfor i praksis ført fullstendige forhandlinger hvert år.