Jordreform
Jordreform er en omfordeling av landbruksareal, normalt ved at store eiendommer stykkes opp frivillig eller tvangsmessig, og deles ut til eiendomsløse landarbeidere eller småbønder. Dette har vært vanligst i jordbruket, og mindre vanlig i skogbruket.
Det finnes en rekke historiske eksempler på jordreformer, som ofte (men ikke alltid) knyttes til «progressive», venstreorienterte politiske bevegelser. I noen tilfeller, som i Sverige 1757–1807, var hensikten ikke sosial omfordeling av ressurser, men å styrke effektiviteten i jordbruket. Både innføring og opphevelse av føydalt livegenskap i Europa var radikalr jordreformer, med henholdsvis sentralisering og ordeling av eierskap. Videre må også den sovjetiske kollektiviseringen under Stalin anses som en jordreform.
Eksempler på jordreformer[rediger | rediger kilde]
Nedenfor nevnes noen eksempler på jordreformer, med angivelse av reformens hovedhensikt:
- Egypt 1952 – Jordreform (omfordeling)
- Estland 1921 – Jordreform (omfordeling)
- Estland 1949 – Kollektivisering (politisk kontroll)
- Estland 1988–89 – Privatisering (omfordeling, effektivitet)[1]
- Etiopia 1975 – Jordreform (omfordeling)
- Nicaragua 1979 – Jordreform (omfordeling)
- Russland 1864 – Opphevelse av livegenskap
- Sovjetunionen 1917–18 – Jordreform (omfordeling)
- Sovjetunionen 1929–30 – Kollektivisering (politisk kontroll)
- Sovjetunionen 1986–89 – Privatisering (omfordeling, effektivitet)
- Sverige 1757–1806 – Storskiftet (effektivitet)
- Sverige 1807 – Enskiftet (ruralisering)
- Zimbabwe 2000-tallet – Jordreform (omfordeling, politisk kontroll)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tõnu Tannberg, Ain Mäesalu, Tõnis Lukas, Mati Laur og Ago Pajur, History of Estonia, Tallinn, 2002, 2. opplag (ISBN 9985-2-0606-1), s. 307-315.