Jorubareligion

Jorubareligion er et sett av myter, magiske ritualer, trosforestillinger og religiøse ytringer som har utspring i jorubafolket i det sørvestre Nigeria og noen av nabolandene.

Jorubareligionen har blitt eksporert til Amerika som følge av slavehandelen, og elementer av den finnes i religiøse tradisjoner i Brasil og Karibia, slik som Candomblé og Santería.

Oppsummerende kan det trekkes fram følgende grunnleggende trekk ved yorubaenes filosofiske og religiøse tenkning: Det er én øverste gud, men mange andre guder som representerer ulike egenskaper og anturkrefter som også finnes i menneskene. Hvert menneske har sin egen ori, sin personlige gud, som bestemmer ens liv utvikling. Bortsett fra den dag du ble født og den dagen du dør, er din skjebne fastlagt og kan forutsies. [...] Din ånd lever videre etter døden og kan reinkarneres i dine etterkommere, men det finnes ikke noe klart skille mellom åndenes og menneskenes verden. Forfedrene må hedres og konsulteres

Helge Rønning^[1]

Olodumare er den høyeste guden. Han iverksetter jordens og menneskenes tilblivelse, og hersker over alt. Han omtales sjelden med spesifikke egenskaper, og er kanskje mer av et prinsipp, enn en handlende guddom.

Selv skapelsen får han utført med bistand av Obatale og Orunmila, som regnes som henholdsvis formgivningens og visdommens guder. Det finnes mange ulike, motstridende opphavssagn om verdens tilblivelse.

• Ogun er jaktens og krigens gud, men også gud for jernet, og dermed for plogen. Han er en sterk gud med svake sider, og denne psykologiske nyanseringen har gjort han til et populært emne i litteraturen, blant annet i Wole Soyinkas skuespill Skogenes dans, skrevet til Nigerias selvstendighetsfeiring i 1960
• Eshu er en kaosgud, en luring
• Shango er lynets og tordenens gud, en sterk gud, som beskytter fødende og nyfødte, med særlig omsorg for tvillinger
• Sonponno eller Babalu Aye bringer kopper og andre sykdommer over menneskene, som guds straff

Wole Soyinka har hevdet at yorubareligionen er grunnleggende tolerant. Den rommer intet behov for å omvende andre. Det er gudene som velger hvem som skal dyrke dem. Menneskene kan ikke gripe inn i slike valg på vegne av en gud. [...] Man kan ikke tro eller ikke tro på Shango, Ogun eller Obatala. De eksisterer, fordi de har et navn.

Helge Rønning^[1]

Jorubaene utøvet sin religion i flere ulike brorskap, eller kultiske sammenslutninger, kalt egbe. Disse besto av flere grader av innvielse. Enkelte av disse gruppene hadde også en samfunnsfunksjon, slik som ogboni-fellesskapet, som hadde en domstolslignende rolle.

Gudsdyrkelsen foregår både daglig, ved husalteret, på gudens ukentlig dag med dyreoffer, og ved årlige festivaler.

Religionen har et forholdsvis determinististisk uttrykk. Menneskenes liv er bestemt, og styrt av gudene. Alle mennesker har «sin personlige gud», sin ori, som styrer menneskenes valg.

Jorubareligionen uttrykkes i en lang rekke litterære sjangre med faste regler.

Denne forestillingen om at gudene eksisterer, uavhengig av menneskenes trosaktivitet, kan være en forklaring på at religionen kan leve side om side med islam og kristendom, og inngå i synkretistiske religioner i den nye verden.

• Aye Akamara - Society for the Study of Ifá