Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg

Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg
Født		10. aug. 1768[1] Fraunberg
Død		17. jan. 1842[1] (73 år) Bamberg
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1791–), diakon (1791–), politiker, katolsk biskop (1821–)
Embete		Archbishop of Bamberg (1824–) Roman Catholic Bishop of Augsburg (1819–)
Nasjonalitet		Kongeriket Bayern
Gravlagt		Bamberg domkirke
Medlem av		Illuminatus-ordenen Bayerische Akademie der Wissenschaften
Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg på Commons

Joseph Maria Johann Nepomuk Freiherr von und zu Fraunberg (født 10. august 1768 i Fraunberg i Oberbayern i kongedømmet Bayern; død 17. januar 1842 i Bamberg i Bayern) var katolsk biskop av Augsburg fra 1819/21 til 1824 og erkebiskop av Bamberg fra 1824 til 1842.

Den senere biskopen av Augsburg og erkebiskopen av Bamberg var, i likhet med andre familiemedlemmer av adelsfamilien von Fraunberg, medlem av Illuminatiordenen, som ble forbudt i Bayern i 1784/85.

Joseph Maria Johann Nepomuk Freiherr von und zu Fraunberg kom fra en av de eldste gammelbayerske adelsfamilier, som er blitt dokumentert som i nederbayerske områder siden 1347 og ble eleverte til riksfriherrestanden i 1630. Han var det andre av tre barn til den fyrstelige Freising-rådmann og overjegermester Max Joseph Freiherr von und zu Fraunberg og hans kone Maria Josepha, født Freiin von Rechberg und Rothenlöwen. Han levde til å begynne med som edelknabe (adelsgutt) ved fyrstebiskopens hoff i Freising. I en alder av 14 ble han tatt opp i domkapittelet i Regensburg.

Han ble ordinert til prest i 1791. Fraunberg var kun en kort tid aktiv i praktisk sjelesorg. Fra 1791 til 1797 var han sogneprest i Loiching (Niederbayern) og fra 1798 til 1801 sogneprest og erkedekan i Cham (Oberpfalz).

Etter den bayerske kurfyrstes ønske gikk presten inn i den bayerske statstjeneste. Fra 1802 var han ansvarlig for skolevesenet. Hans virkeområde dekket blant annet etablering av søndags- og høytidsdagsskoler samt industriskoler i landdistriktene, samt gjennomføring av den alminnelige skoleplikt.

I tillegg til sine offisielle oppgaver var han 1806/1807 forhandler ved forhandlingene mellom kongeriket Bayern og paven i München og Regensburg, som var ment å oppnå en omorganisering av de bayerske bispedømmene etter sekulariseringen. Disse forhandlingene mislyktes i første omgang.

Etter at kirkelige distrikter ble omorganiserte i 1818, ble han valgt til biskop av Augsburg i 1819, ble bispeviet 11. november 1821 av den apostoliske nuntius til kongeriket Bayern, erkebiskop Francesco Serra Cassano, og overtok sitt embete i 1821. Som sådan gikk han resolutt imot representantene for vekkelsesbevegelsen, som var utbredt i Schwaben, med høyborger for eksempel i Gundelfingen, Lauingen og Aislingen.

I 1824 ble von und zu Fraunberg erkebiskop av Bamberg etter ønske av kong Max I Joseph av Bayern. Han var den andre overhyrde i dette fortsatt unge erkebispedømme. Under hans ledelse ble bispedømmet delt inn i 20 dekanater, et antall som forble konstant helt til 1937. Overhyrden advarte innstendig mot dalende sed og moral på grunn av alt for hyppig «dansemusikk og svermerier». Dette var er utbredt misforhold som til slutt ble forsøkt neddempet med et departementsreskript av 12. februar 1836 og med hjelp fra menighetsembedene (Göller 2007, s. 331).

Erkebiskopen la stor vekt på utdanning og videreopplæring av presteskapet. Derfor, like etter sin tiltredelse, utstedte han nye vedtekter for presteseminaret. Videre ble det i 1829, under hans aegis, foreskrevet pastoralkonferanser for gjensidig inspirasjon og videreutdanning av prester i visse distrikter.

På oppfordring fra Bambergs borgerskap kunne han 22. desember 1825 oppheve det «Krippenverbot» (forbud mot oppstilling av julekrybber i kirkene) som hadde bestått siden 1803. I 1826 regulerte han dekanatene, og med pavelig godkjenning ble Coburg tildelt erkebispedømmet Bamberg. Videre oppnådde han i oktober 1827 godkjenning fra kong Ludwig I av Bayern for det fortsatte bestående av Englische Fräuleins kloster i Bamberg. Klostrene i Marienweiher, Gößweinstein og Vierlehnheiligen, som var tynt befolket på den tiden, overdro han oppgavene for valfartene dit. Han la særlig vekt på de økende problemet med blandede ekteskap og oppdragelse av barn fra blandede ekteskap. I denne forbindelse inntok von und zu Fraunberg en mer moderat holdning enn den romerske kurie og mange bayerske embetsmenn.

På forslag fra kong Ludwig I startet renoveringsarbeidene av Bambergdomen den 30. mai 1829; disse ble sluttført i 1837 og en renset katedral stod frem.

Fra 1804 var han æresmedlem av Det bayerske vitenskapsakademi.

Erkebiskopen døde i Bamberg 17. januar 1842 og ble gravlagt ved den fyrsteportalen til katedralen. Fødselsdatoen hans på gravplaten der oppgis som 12. oktober 1767.

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
• Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
• Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1817
• Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1842) *1819^[2]

• (de) Manfred Berger: «Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 29, Nordhausen 2008, ISBN 978-3-88309-452-6, sp. 452–459.
• Erwin Gatz (utg.): Die Bischöfe der deutschsprachigen Länder 1785/1803 bis 1945. Ein biographisches Lexikon. Duncker & Humblot, Berlin 1983, ISBN 3-428-05447-4, s. 206–208.
• Luitgar Göller utg.): 1000 Jahre Bistum Bamberg 1007–2007. Unterm Sternenhimmel. Imhof, Petersberg 2007, ISBN 978-3-86568-261-1.
• Josef Urban: Das Bistum Bamberg in Geschichte und Gegenwart. Band 4: Die Zeit des Erzbistums. Editions du Signe, Straßburg 1996, ISBN 2-87718-369-6.
• Josef Urban (utg.): Die Bamberger Erzbischöfe. Lebensbilder. Archiv des Erzbistums Bamberg, Bamberg 1997, ISBN 3-00-001920-0, s. 87–106.