Joyeuse

Joyeuse (fransk: La Joyeuse) er navnet som tradisjonelt er blitt tilskrevet Karl den stores personlige sverd. Navnet er fransk og er oversatt som «glad» eller «lykkelig». Sverdet, som oppbevares i museet Louvre i Paris, er et av de mest berømte sverd i historien. Om dette sverdet faktisk var eid av Karl den store, som styrte for rundt 1200 år siden, ville det ha vært benyttet i tallrike kroningseremonier, og er blitt knyttet til gamle myter og sagn som tilskrev det magisk kraft.^[1]

I eposet Rolandskvadet fra 1100-tallet er sverdet Joyeuse beskrevet: «Karl den store var iført sin fine hvite panserskjorte og sin hjelm med gullbesatte stener. Ved hans side hang Joyeuse, og aldri hadde man sett dette sverdets like. Det skiftet farge tredve ganger om dagen.» I Rolandskvadet fortelles det også at sarasenergeneralen Baligant døpte sverdet sitt for Précieuse, som betyr «dyrebar», slik at det ikke skulle stå tilbake for Karl den store.^[2] Det amerikanske verket Bulfinch's Mythology (1867) har beskrevet hvordan Karl den store kappet hodet av sarasenernes hærfører Korsuble med Joyeuse, og likeledes at han slo sin følgesvenn Holger Danske til ridder med sverdet.^[3][4]

Byen Joyeuse i det franske departementet Ardèche har en legende som hevder at den ble oppkalt etter Karl den stores sverd. Forklaringen skal være at kongen mistet sverdet sitt i et slag, og at en av ridderne hans sørget for at han fikk det tilbake. Som takk skal Karl den store ha skjenket ham føydalherredømme over et landområde som han ga navnet Joyeuse.^[5]

Det er to sverd som er tilskrevet Karl den store. Det ene, som er en sabel, er oppbevart ved Weltliche Schatzkammer («Det keiserlige skattekammer») i Wien, Østerrike, mens det andre, Joyeuse, er oppbevart i Louvre i Paris (katalognummer MS 84).^[6] Spesifikasjonene på dette sverdet er 980 mm for dets totale lengde og hvor bladets lengde er 825 mm og 51 bredt. Bredden på korset ved håndtaket er 235 mm. Det veier 1630 g.^[6]

Et sverd identifisert med Karl den stores Joyeuse har blitt båret i fronten av kroningprosesjonen for franske konger. Det er mulig at sverdet ble første gang benyttet i kroningseremonien for Filip II August i 1179, men første dokumenterte gang var i 1271 for Filip III, og siste gang var i 1824 for Karl X.^[7] Før sverdet havnet på sitt nåværende sted i 1793, ble det oppbevart ved Klosterkirken Saint-Denis i nærheten av Paris fram til minst 1505. Klosterkirken var også det tradisjonelle gravstedet for de franske kongene.^[8] De kongelige regalier og Oriflamme, Frankrikes krigsfane, ble også oppbevart i klosterkrigen sammen med sverdet.

Kroningseremoniene ble holdt i Reims. I den første delen av seremonien mottok kongen symbolene på ridderskapet bestående sporer og sverd. Gjennom resten av seremonien ble sverdet holdt av Connétable som holdt det med sverdbladet pekende oppover.^[7]

Munkene og andre trodde at både realia tilhørte Karl den store, middelalderens største franske konge, men moderne forskning har antydet en senere dato grunnet at de dekorative elementer, proporsjoner og påståtte alder ikke passer sammen. Joyeuse har heller ingen motpart og representerer et problem for den historiske forskningen.^[6] Sverdet er konstruert ved en rekke ulike elementer. Den runde enden er dekorert ved teknikken siselering (fransk: repoussé) med et motiv av flyvende fugler, lignende til norrøne ornamenter fra 900- til 1000-tallet. Begge sider av skjeftets kors på parerstangen er formet som stiliserte bevingede drager og kan bli datert tilbake til 1200-tallet. Håndtaket av gull, dekket av nettmønster av stående firkanter, synes å være fra 1200- eller 1300-tallet. Sliren som er dekket i fløyel, dekorert med fleur-de-lis, stiliserte liljer, var lagt til langt senere for kroningen av Karl X av Frankrike i 1824.^[7] Til tross for de omfattende tilleggene og endringene, har sverdet i Louvre forblitt et verdifullt eksempel på storslått riksregalier som ble benyttet i kroningen av de franske kongene.^[7]

Sverdet i Wien ble i sin tid forstått som tilhørende Karl den store, men senere legender har isteden knyttet det til den huniske hærføreren Attila. Det er ingen bevis som verifisere noen av disse påstandene, men isteden kan det synes som om det er fra tidlig på 900-tallet og muligens av ungarsk opphav.^[9]

(en) Joyeuse (sword) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons