Julikongedømmet
| Royaume de France Kongeriket Frankrike | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Nasjonalsang La Parisienne («Pariseren») | |||||
 | |||||
| Hovedstad | Paris | ||||
| Språk | Fransk | ||||
| Religion | Katolisisme | ||||
| Styreform | Konstitusjonelt monarki | ||||
| Konge | |||||
| - 1830–1848 | Ludvig Filip av Frankrike | ||||
| Statsminister | |||||
| - 1830 | Victor de Broglie (første)> | ||||
| - 1848 | Louis-Mathieu Molé (siste) | ||||
| Lovgivende forsamling | Frankrikes parlament | ||||
| - Overhus | Pair-kammeret | ||||
| - Underhus | la Chambre des députés | ||||
| Historisk periode | Opplysningstiden | ||||
| - Julirevolusjonen | 26. juli 1830 | ||||
| - Charte de 1830 | 7. august 1830 | ||||
| - Februarrevolusjonen 1848 | 23. februar 1848 | ||||
| - Opphørte | 1848 | ||||
| Valuta | Franske franc | ||||
.svg)
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Eldre historie |
| Frankerne Huset Capet Huset Valois Bourbon-dynastiet (1) |
| Nyere historie |
| Den franske revolusjon 1. republikk 1. keiserdømme Bourbon-restaurasjonen Julimonarkiet 2. republikk 2. keiserdømme Pariskommunen 3. republikk Vichy-regimet 4. republikk 5. republikk |
Julikongedømmet (fransk: Monarchie de juillet), borgerkongedømmet, er det kongedømmet som ble opprettet i Frankrike i 1830 for huset Bourbons yngre linje, Ludvig Filip av Orléans og hans ætt. Under urolighetene i Paris 1830 ble kong Karl X av Frankrike tvunget til å abdisere til fordel for den mer liberale Ludvig Filip I.
Julikongedømmet endte med februrarrevolusjonen i 1848.
Julirevolusjonen
[rediger | rediger kilde]Foranledningen til revolusjonen var den rike middelklassens og de liberale avisenes opposisjon mot regjeringens fire forordninger «Juliordonnansene» (Fransk: Les ordonnances de Saint-Cloud) undertegnet av Karl X den 25. juli 1830:[1]
- Knebling av pressefriheten ved at ingen aviser eller tidsskrift kunne utgis uten å ha fornyet tillatelse hver 3. måned, og ingen bok på over 20 trykte sider kunne gis ut uten tillatelse
- Oppløsning av den nyvalgte nasjonalforsamlingen etter kun 70 dager
- Innføring av en ny valglov som reduserte nasjonalforsamlingens antall fra 430 til 258 og innskrenket antall velgere med tre fjerdedeler
- Nyvalg ble utskrevet til 6. og 13. september
Kongen påberopte seg grunnlovens 14. artikkel, der han ble gitt rett til bestemme og iverksette lover og forordninger.
Abdikasjon og ny konge
[rediger | rediger kilde]_by_Winterhalter.jpg)
Etter tre dagers blodige kamper i Paris (27.–29. juli) ble Ludvig Filip, hertugen av Orléans, utropt til generalstattholder. Først alt for sent innså Karl X hvilken vei det bar, og tilbød å trekke lovene tilbake, men 2. august 1830 abdiserte han til fordel for barnebarnet, hertugen av Bordeaux.[2] Men forfatningen ble endret, huset Bourbons eldre gren mistet retten til tronen, og Ludvig Filip ble innsatt som Frankrikes nye konge 9. august 1830.[3]
Ludvig Filip skulle bli landets siste konge, og sitte på tronen helt til februarrevolusjonen og opprettelsen av den annen franske republikk den 4. november 1848.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Fenby, Jonathan (2015). «Reaction and Revolution». The History of Modern France. London: Simon & Schuster. s. 52. ISBN 978-1-4711-2929-2.
- ^ Fenby, Jonathan (2015). «Reaction and Revolution». The History of Modern France. London: Simon & Schuster. s. 57. ISBN 978-1-4711-2929-2.
- ^ Norwich, John Julius (2018). «A Citizen King. 1839». France - A History: From Gaul to de Gaulle. London: John Murray. s. 285. ISBN 978-1-47366-383-1. «Though he did not technically became king until he took the oath in the Champer of Deoputies on 9 august»