Stortingets justiskomité
Stortingets justiskomité er en fagkomité på Stortinget. Den behandler saker relatert til Norges domstoler, Politi- og lensmannsetaten, Kriminalomsorgen, Påtalemyndigheten, sivile vernepliktige, billighetserstatninger, alminnelig forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det første ordentlige storting (i 1815) hadde en fast «komite for juridiske gjenstande» og en rekke midlertidige komiteer på justis- og lovfeltet. Det andre storting (1818) hadde 16 spesialkomiteer innen feltet, og det tredje storting (1821) hadde 17. Fra og med 1824 etablerte Stortinget et fastere system for fagkomiteer, og vi fikk da den første «komite for justis- og politivæsen».[1]
Fra 1842 hadde Stortinget to komiteer på feltet. Hensikten med dette var å redusere arbeidspresset og få til raskere saksbehandling. Den ene komiteen behandlet i hovedsak kriminallovgivning og tilsvarende saker (kriminalkomiteen), mens den andre ble tildelt øvrige saker som vedkom justis- og politivesenet (komiteen for justis- og politivesenet).[2][3] Fra 1845 fikk disse betegnelsene justiskomite nr. 1 og nr. 2.[4]
Fra 1875 gikk en tilbake til en felles komite, noe som skyldtes at oppgavene ble færre. Dette var det vanlige i noen tid framover, mes unntak for perioden 1886–1888, da det – på grunn av arbeidet med ny jurylov – igjen oppstod behov for to justiskomiteer.[5] Også i de to periodene 1913–1915 og 1916–1918 var det to justiskomiteer.[6][7]
I de påfølgende årene var det hyppig diskusjon om behovet for en egen lovkomite, og denne ble opprettet i 1931. Den fikk oppgaver knyttet til Stortingets forretningsorden, kommunallovgivningen, valglovene og skattelovene pluss bevilgningssaker som gjaldt Stortinget og statsrevisjonen. Fra 1934 fikk lovkomiteen betegnelsen kommunalkomiteen og etter hvert et saksfelt som samsvarte med dette navnet.[8]
Ledere siden 1945
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814–1914, Kristiania 1914, bind 2, side 38f, side 68f, side 98 f, side 120.
- ^ Det Norske Storting gjennom 150 år, bind 1, Oslo 1964, side 206–208.
- ^ Storthings-Efterretninger 1836–1854, bind 2, Christiania 1893, side 20.
- ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814–1914, Kristiania 1914, bind 2, side 226, side 411, side 470.
- ^ Det Norske Storting gjennom 150 år, bind 2, Oslo 1964, side 160.
- ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814–1914, Kristiania 1914, bind 2, side 721.
- ^ Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, Oslo 1949, bind 2, side 37.
- ^ Det Norske Storting gjennom 150 år, bind 3, Oslo 1964, side 75–76.