Kárpathos

Kárpathos
Κάρπαθος
Havnen i Pigadia
Geografi
PlasseringEgeerhavet
Øygruppe / del avDodekanesene
Areal 324,1 km²
Høyeste punkt– (1215 moh.)
Administrasjon
LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiSørlige egeiske øyer
Demografi
Befolkning6 226 (2011)
Befolkningstetthet19,21 innb./km²
Posisjon
Kart
Karpathos
35°21′N 27°05′Ø

Kárpathos (gresk: Κάρπαθος) er den nest største øya i den greske øygruppen Dodekanesene i sørøstlige Egeerhavet. Sammen med den mindre naboøya Saria utgjør den kommunen Karpathos som er en del av den regionale enheten Karpathos. Øya er 50 km lang og 11 km på det bredeste og har et areal ca. 300 km². Ved å ligge avsides har Karpathos bevart mange særegenheter i klesdrakter, skikker og dialekt, sistnevnte minner om de på Kreta og Kypros. Øya har vært kjent på latin som Carpathus, italiensk som Scarpanto og tyrkisk som Kerpe.

Karpathos av Giacomo Franco (1597).
Olymbos, den tradisjonelle landsbyen i fjellet.
Kveld i havnen i Pigadia.

Øya er lokalisert rundt 47 km sørvest for Rhodos i den delen av Middelhavet som kalles for det karpatiske hav (latin: Carpathium Mare). Kretahavet, et delområde av Middelhavet, har sin østlige grense definert av Karpathos.[1]

Karpathos' høyeste punkt er fjellet Lastos, 1 215 meter høyt. Karpathos består av 10 landsbyer. Alle landsbyene har bevart øyas tradisjonelle stil. I sørøst finnes Pigadia (det offisielle navnet er Karpathos) som er hovedstaden og øyas hovedhavn. Byen er omgitt av landsbyene Menetes, Arkasa, Aperi, Volada, Othos, og Pyles. I nord er Mesochori, Spoa og Olympos, som har stor arkitektonisk og folkloristisk interesse. Det er to havner på øya, den nevnte i byen Pigadia og den andre nord på øya ved Olympos kalt for Diafani.

Karpathos naboøy i sør er Kassos og i nord er det kun 100 meter avstand til den ubebodde Saria. Denne øya var tidligere siden antikken tilsluttet Karpathos med en landtange, men et jordskjelv skilte dem. Saria har bevart mange betydningsfulle oldtidsminner, men disse har i liten grad blitt undersøkt.

Værstasjonen på Karpathos sammen med Ierapetra på Kreta holder Hellas høyeste årlige gjennomsnittstemperatur, 20.1 °C (68 °F) (1950–1960, 1970–1975).[2]

Dagens kommune Karpathos ble opprettet ved reformen av 2011 om lokalstyre slik at to tidligere kommuner ble slått sammen, således ble to kommunale enheter:[3]

  • Karpathos
  • Olympos
Romersk forrådsbeholder i Lefkos
Kart over Karpathos

Øya var både i antikken og i middelalderen nært tilknyttet Rhodos. Øyas nåværende navn er nevnt, men en liten endring av en bokstav, i Homers Iliaden som Krapathos (οἳ δ' ἄρα Νίσυρόν τ' εἶχον Κράπαθόν τε Κάσον τε). Apollonios Rhodios i hans epos Argonautika gjorde øya til en havn for å tilkalle alle argonautene som reiste mellom Libya og Kreta.[4] Karpathos er også nevnt av Vergil, Plinius den eldre og Strabon. Øyboere fra Karpathos kjempet sammen med Sparta i Peloponneskrigen i 431 f.Kr. og tapte sin uavhengighet til Rhodos i 400 f.Kr. I år 42 f.Kr. ble øya underlagt romerne. Etter at Romerriket ble delt ble Karpathos en del av Det bysantinske riket, den greskspråklige østlige delen av det tidligere Romerriket. Ved 1304 ble Karpathos gitt som et føydalt len av den bysantinske keiseren til korsarene Andrea og Lodovico Moresco fra republikken Genova, men falt i 1306 under Andrea Cornaro, et medlem av adelsfamilien Cornaro i republikken Venezia.[5] Huset Cornaro kontrollerte Karpathos fram til 1538 da den havnet under besittelsen til osmanske tyrkere. Under osmanerne forfalt øya betydelig.[5]

I årene 1821-1822, under den den greske selvstendighetskrigen, kunne øya frigjøre seg selv, men havnet igjen inn under osmansk styre.[5] I 1835 skattla sultan Mahmud II øya med skattesystemet Maktu ved at det betalt en årlig sum framfor å kalkulere hver enkelt husholdning.[5] Det osmanske styret endte den 12. mai 1912 da italienerne erobret øya sammen med resten av Dodekanesene under den italiensk-tyrkiske krig i 1911-1912. På denne dagen i mai gikk sjøfolk fra den italienske marine, Regia Marina, henholdsvis krigsskipene «Vittorio Emanuele» og «Alpino» i land på Karpathos.[5]

Med Lausannetraktaten i 1923 ble Karpathos sammen med resten av Dodekanesene underlagt det italienske koloniriket som Isole Italiane dell'Egeo («de italienske egeiske øyer»), men ble avgitt til Hellas i henhold til Paristraktatene i 1947. Øya ble formelt en del av Hellas den 7. mars 1948 sammen med resten av øyene i Dodekanesene.

Til tross for sin fragmenterte fortid under mange ulike herskere og undertrykkere, har øya det siste halve århundret bedret øyas utvikling. En krigsherjet økonomi sendte mange øyboere som utvandrere til USA, men mange av disses familier har siden enten kommet tilbake eller investert omfattende. Som et resultat har Pigadia og mange av de andre byene med hell fått moderne elementer integrert med den tradisjonelle settingen. I fjellene i nord er det derimot en verden for seg selv hvor øyboerne har bevart sin gamle tradisjon nærmest religiøst.

Den 23. mai 2006 kolliderte to stridsfly, et gresk og et tyrkisk, begge av typen F-16 Falcon, rundt 20 km fra øya.[6] Hellas gjør krav på et 16 km bredt nasjonalt luftrom langs egen kystlinje, noe Tyrkia ikke aksepterer og utfordrer gresk luftrom med provokasjoner gang på gang, og konflikter i Egeerhavet har siden 1974 tre ganger nesten ført til krigserklæring.

Levkos
Stranden Apella
Administrasjonsbygningen i Pigadia

Fjellandsbyen Olympos (Όλυμπος) ble først bosatt en gang på 700-tallet og er en av de største severdighetene på Karpathos på grunn av sin dramatiske beliggenhet og beboernes folkedrakter. Olymbos ble bosatt på nytt i 1420 av innbyggere fra Saria og fra den antikke Vrykous, «den tapte byen på Karpathos»,[7] som flyktet opp fjellene for å unngå overfall fra pirater og sarasenere. Der, isolert fra omverdenen, ble ikke bare den gammelmodige doriske dialekten bevart, men også kunst, kultur og skikker. Det relativt store stedet ligger ved kysten, beskyttet mot innsyn av et stort berg. På berghammeren over byen ligger en rad med kverner, og bak stuper fjellet rett ned i havet.

Transport

[rediger | rediger kilde]

Karpathos flyplass med en relativ stor rullebane er lokalisert på sørsiden i området Afiartis. Øya er knyttet til naboøyene og til det greske fastlandet med ferger og fly. Fergene har transport til og fra Piraeus (via Kreta og Rhodos). Faste fly går mellom Rhodos, Kasos, Kreta og Athen daglig. I tillegg er det charterfly fra ulike europeiske byer i høysesongen i april-oktober.

På selve øya er biler den foretrukne måten for transport. Havnen, flyplassen, de fremste landsbyene, og andre populære steder er knyttet sammen med et system av kommunale veger, de fleste asfaltert. I løpet av sommermånedene går det små private båter fra Pigadia til ulike stoppesteder langs øya daglig, inkludert Olympos (via Diafani) og til en del strender som ellers ligger vanskelig tilgjengelig. Drosjer med faste priser og kommunale busser er også tilgjengelige året rundt.

Befolkningen

[rediger | rediger kilde]

I henhold til folketellingen av 2011 var det 6 181 innbyggere.[8] Dette antallet mer enn dobles i sommermånedene da mange utvandrede øyboere kommer til øya for å feriere med sine familier. I tillegg kommer mange europeiske turister. Til sammen kan det være opp til 20 000 om sommeren. Befolkningstettheten er størst i løpet av den 15. august grunnet festivalen Panagias (for Jomfru Marias himmelfart).

Karpathos har blitt stemt fram som innehaver av de beste strendene i hele Hellas. Strendene på Karpathos kan bli inndelt i fire store grupper av ulikt preg: strendene på østkysten er mindre og mer grusete, men uten vind; strendene i sør og nærmere flyplassen har fin og hvit sand; langs vestkysten er mer utsatt for meltemi, en sterk og tørr nordavind i Egeerhavet som blåser fra midten av mai til midten av september, og disse strendene er kun tilgjengelige når vinden er mild; strendene i nord er kun tilgjengelige fra sjøkanten og delvis ved jeep.

  • Østkysten: Amoopi, Karpathos Beach, Achata, Kato Latos (kun til fots), Apella.
  • Sørkysten: Damatria, Diakoftis, Devils Bay, Agriopotamos (nudiststrand).
  • Vestkysten: Lefkos beach, Mesohori Finiki, Arkasa Leucadius.
  • Nordkysten: Diafani, Vananda, Forokli

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Saundry, Peter; Hogan, C. Michael & Baum, Steve (2011): «Sea of Crete» i: Red. Pidwirny, M. & Cleveland, C. J. (red.): Encyclopedia of Earth. National Council for Science and Environment. Washington DC.
  2. ^ «Klimaet på Magouliana i Arkadia» Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine. (PDF) (på gresk). Se tabell 4, side 19. Akademiet i Athen, Forskningssenteret for atmosfærefysikk og klimatologi.
  3. ^ «Kallikratis-loven» Arkivert 12. juli 2017 hos Wayback Machine. (PDF), det greske innenriksdepartement
  4. ^ Apollonios Rhodios: Argonautika, 4.1635-36
  5. ^ a b c d e Bertarelli (1929), s. 137
  6. ^ Wikinews: Militärjets bei Abfangmanövern über der Ägäis kollidiert (tysk)
  7. ^ ««Vrykous, The Ancient Lost City of Karpathos»». Arkivert fra originalen 30. oktober 2012. Besøkt 11. mai 2013. 
  8. ^ Detaljert resultat av folketelling for 2011 Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine. (gresk)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bertarelli, L.V. (1929): Guida d'Italia, bind XVII. Consociazione Turistica Italiana, Milano

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]