KNM «Vigra»
| KNM «Vigra» | |||
|---|---|---|---|
 Vigra legger ut på sin første tur til Norge | |||
| Karriere | |||
| Land | Norge | ||
| Flaggstat | Norge | ||
| Skipstype | Ubåtjager | ||
| Bygget | 1943 ved | ||
| Operativ | 23. oktober 1943 | ||
| Ut av tjeneste | 1953 | ||
| Søsterskip | KNM «Hessa», KNM Hitra | ||
| Hjemmehavn | Scalloway før 1945 Haakonsvern orlogsstasjon | ||
| Note | Brukt av Shetlandsgjengen i 2. verdenskrig, senere Norwegian Naval Special Unit. | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 125 tonn (d.w.) | ||
| Lengde | 111 fot 6 3/4 tommer | ||
| Bredde | 18 fot 8 tommer | ||
| Dypgående | 6 fot | ||
| Framdrift | 2 stk. 16 sylindret diesel stjernemotorer på 1250 bhk med vertikalstående veivaksel, type GM Detroit. | ||
| Hastighet | 22 knop | ||
| Rekkevidde | 2 500 nm ved 10 knop | ||
| Bestykning | 1 stk 6 punder (57 mm) Hotchkiss MK VII sjømålskanon. 1 stk Bofors L/60, 40 mm luftvernkanon. 2 x 2 stk 20 mm Oerlicon maskinkanoner. 2 stk 0.5’’ (12,7 mm) vannkjølte Colt mitraljøser. | ||
| Mannskap | 20 - 25 | ||
KNM «Vigra», tidligere USN SC 1061,[1] er en av tre ubåtjagere som den norske marinen fikk av USA i 1943. Det ble totalt bygget 878 slike ubåtjagere, og flere allierte land gjorde bruk av båttypen. I den norske marinen ble de benyttet av shetlandsgjengen fra høsten 1943. Skipssjef på KNM «Vigra» var Leif Larsen («Shetlands-Larsen»). KNM «Vigra» utførte 43 turer mellom Shetland og Norge fram til 1945. Lengste turen ble utført til Vikna i Trøndelag i november 1944. Etter krigen ble KNM «Vigra» satt inn i tjeneste som kystvakt og kystoppsyn frem til 1953 da hun ble lagt i opplag. I 1959 ble skipet solgt.
Skipet
[rediger | rediger kilde]Skipstypen ble første gang bygget i 1917, og i 1918 hadde den amerikanske marinen 440 skip av denne typen i tjeneste (under første verdenskrig). De fikk prefikset SC som er en forkortelse for Submarine Chaser (ubåtjager). Under andre verdenskrig ble en litt modifisert utgave av skipstypen bygget i 438 eksemplarer hvorav tre ble gitt til Norge. Skrogene ble bygd av kanadisk furu (pitchpine) på eikespant, og hovedskott og forsterkninger av stål. Byggingen ble utført på amerikanske sivile båtbyggerier som ikke allerede var opptatt med forsvarskontrakter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sverre Mo: Norske marinefartøy, Bergen: Bodoni forlag, 2008, s. 200.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sælen, Frithjof: Shetlands-Larsen, 2. utgave, Oslo: Gyldendal , 1995, s. 25ff.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hjemmesiden til KNM «Hitra»
- Stord Maritime Museum – KNM Hitra. Besøkt 9. august 2009
