Kabuss

Frans av Assisi med brun kabuss, en hettekappe som også kunne kalles struthette, kaprun og chaperon. Maleri av Francisco de Zurbarán 1658. En utbrytergruppe av fransiskanermunkene dannet i 1525 kapusinerordenen («hettemunker»).
«En norsk Skieløber», tegning av Johannes Senn 1811. Skiløperen har kabuss med norsk løve i metall (gammeldags «vekterlue»), reglementert fra 1774, grønn uniformsjakke i modell fra 1800 og gamasjeliknende beinklær.[1] Norske soldater i skiløperbataljonene kjempet under Napoleonskrigene for Danmark-Norge i grensetraktene mot fiendelandet Sverige, for eksempel i 1808-1809.

Kabuss, også skrevet kapusj (kapusjong), kabuds,[2] karbuss og annet,[3] er en eldre betegnelse på ulike typer historiske hodeplagg i form av skulderslag, hetter og varme luer som dekket nakken og ble båret istedenfor hatt.

Ordet kan brukes om en hette sydd fast til en kappe,[2] særlig munkekutter, for eksempel båret av kapusinere. Kabuss kan også være skulderslag på gamle vekterdrakter.[4] «Kabuss» ble siden brukt som betegnelse på en lodden lue uten skygge, men med lange øreklaffer som knappes under haken eller slås opp og knappes bak nakken.[2] Kabuss-luene var sydd sammen av fire stykker og gjerne laget av skinn eller fôret stoff eller voksduk. Slike luer ble særlig brukt av menn, men i Nord-Norge også av eldre kvinner. Varme kabusser ble båret som uniformslue av både vektere («nattpoliti») og visse typer soldater fra 1700-tallet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata