Kakerlakker
| Kakerlakker | |||
|---|---|---|---|
 Orientalsk kakerlakk (Blatta orientalis). a, hunn; b, hann; c, hunn fra siden; d, nymfe. | |||
| Nomenklatur | |||
| Blattodea, Blattaria | |||
| Populærnavn | |||
| kakerlakker[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | kakerlakker | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 4 000 i verden 6 i Norge | ||
| Habitat: | på jordoverflaten mest i varme områder | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
Kakerlakker (Blattodea eller Blattaria) er en gruppe (orden) av insekter.[2] Størrelsen varierer fra omtrent 1 centimeter til over 10 centimeter. Kakerlakkene har en karakteristisk flat og oval form. Det er seks arter i Norge, og i verden er det omtrent 4 000 arter fordelt på seks familier. Kakerlakker er av de eldste grupper nålevende insekter, og har levd på jorden i nesten uforandret form i 300 millioner år. Nedenfor er en kakerlakk i baltisk rav (40–50 millioner år gammel):
.JPG)
Egentlig er det bare én art naturlig og frittlevede (utendørs) i Norge. Det er markkakerlakken Ectobius lapponicus (Linnaeus, 1758), som er funnet over hele landet.[1] Men fem andre innførte arter finnes her mer eller mindre hele tiden. Disse er avhengige av et gunstig sted å leve. De klarer seg ikke utendørs gjennom vinteren. Disse artene kommer til Norge ved at de blir med hjem fra feriereiser eller kan følge importerte matvarer eller andre varer.
Liv og utvikling
[rediger | rediger kilde]Kakerlakker er vanligst i land der det er varmt hele året, men kan etablere seg i hus i Norge, dersom den finner et egnet sted. Derfor finnes det seks arter i Norge.
Kakerlakker er nattaktive og gjemmer seg om dagen. Føden er dødt organisk materiale, planter og dyr, men også ekskrementer fra andre dyr. De lever mest på steder med høy fuktighet. Kakerlakkers evne til å formere seg og spre seg via ventilasjon og rørkanaler er velkjent.
Skadedyr, lukt og smitte
[rediger | rediger kilde]Kakerlakkene er kjent som skadedyr, men av de omtrent 4 000 artene som finnes i verden, er det omtrent 20 arter som regnes som alvorlige skadedyr for menneskene. Noen arter lever i hus og liker seg best der det er varmt, for eksempel ved ildsteder og langs varmeledninger. Med sin kraftige bitemunn går de løs på mange dyre- og planteprodukter, først og fremst mel- og sukkerholdige varer, men også skinn og lær, ullstoffer, bøker og papir.
Kakerlakker er sky dyr som lett føler vibrasjoner og trekker seg raskt tilbake ved farer. Blir de angrepet kan enkelte utskille en illeluktende væske. De gulper også opp ufordøyet mat fra magen, noe det blir en spesiell ubehagelig lukt av. Kakerlakker er ikke spesielt farlige for oss mennesker, de biter neppe og er skye, men de kan bringe med seg smitte, idet de ferdes fra urene til rene soner. Når kakerlakker oppdages er de som regel allerede godt etablert. Kakerlakker kan være smittespredere av blant annet salmonella (matforgiftning).
Forplantning
[rediger | rediger kilde]Kakerlakker har ufullstendig forvandling. Hunnen utsondrer noen seksualferomoner (lukt), som hannen sporer opp. Paring skjer med spissen av bakkroppene rett mot hverandre. Hunnen bærer med seg (ruger) en kapsel (ootheca) med opptil 40 egg i. Denne kapselen stikker litt ut av bakkroppen. Når tiden er inne plasseres kapselen på et egnet sted.
Anatomi
[rediger | rediger kilde]Munnen er bitende, antennene er trådformet, lange og tynne, uten utvidet klubbe i spissen. Antennene er like lange som kroppen.
Føttene er godt utviklet, leggene har flere tydelige torner eller stive børster, alle føtter (tarsi) har fem ledd. De kraftige løpebeina bringer dyret raskt vekk fra farer.
Forbrystet med brystskjoldet (pronotum) er godt utviklet og rekker langt framover, slik at det nesten skjuler hodet, når dyret ses ovenfra. De fleste har to par kortere eller lengre vinger, med fjærformet, forgrenet ribbenett. Det første paret er noe tykkere og det bakerste er fine gjennomskinnelig bakvingene. Noen arter har ikke vinger. Vingene brukes sjelden. Bakkroppen (abdomen) har to lange haletråder (cerci) og hanner har enda et par utvekster (styli).
Kjønnsorganene er skjulte hos begge kjønn, i sjuende bakkroppssegment hos hunnen og i det niende hos hannen.
De kan ha en ubehagelig og karakteristisk lukt.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- Ekte insekter (Ectognatha)
- Dicondylia
- Vingede insekter (Pterygota)
- Neoptera («nyvinger»)
- Dictyoptera
- Termitter (Isoptera) – er sannsynligvis en undergruppe av kakerlakkene
- Knelere (Mantodea)
- Kakerlakker (Blattodea)
- Familien Blattidae
- Familien Cryptocercidae, usikkert om denne er en naturlig gruppering
- Familien Polyphagidae
- Familien Nocticolidae
- Familien Blattellidae, den mest artsrike gruppen. Over 1 700 arter i verden.
- Familien Blaberidae, har over 1 000 arter og er den nest største gruppen.
- Dictyoptera
- Neoptera («nyvinger»)
- Vingede insekter (Pterygota)
- Dicondylia
Norske arter
[rediger | rediger kilde]- Markkakerlakk, Ectobius lapponica (Linnaeus, 1758). I Norge er det kun denne arten som er frittlevende og kan leve ute i norsk natur. Den kan forekomme i hus, men da ved et uhell. Den trives best utendørs. Innendørs vil den ikke bli noe særlig stort problem ettersom den bruker lang tid på utvikling fra egg til voksen, vanligvis ett år. Parasittvepsen Brachygaster minuta lever på de samme stedene som Markkakerlakken, vepsen legger sine egg i eggkapslene til kakerlakken. Finnes i hele Norge.
De andre artene forekommer i Norge, men da som innført med gods- og varetransport, eller i bagasje. Noen kan forplante seg under spesielt varme og næringsrike forhold, men ingen kan overleve ute gjennom en vanlig norsk vinter.
- Tysk kakerlakk, Blattella germanica (Linnaeus, 1767), som er gulbrun med svarte striper på halsskjoldet, er vår vanligste art i hus.
- Amerikansk kakerlakk, Periplaneta americana (Linnaeus, 1758), innføres ofte med skipslaster.
- Australsk kakerlakk, Periplaneta australisiae (Fabricius, 1775)
- Brun kakerlakk, Periplaneta brunnea Burmeister, 1838
- Brunbeltet kakerlakk, Supella longipalpa (Fabricius, 1798)
- Kubansk kakerlakk, Panchlora nivea (Linnaeus, 1758)
- Orientalsk kakerlakk, Blatta orientalis Linnaeus, 1758
- Skogkakerlakk, Ectobius sylvestris (Poda, 1761)
- Veksthuskakerlakk, Pycnoscelus surinamensis (Linnaeus, 1758)
- Andre arter kan også forekomme.
Kakerlakkplager
[rediger | rediger kilde]Kakerlakkene legger eggene sine samlet i en kapsel som inneholder flere titalls egg. Kapselen sitter fast i hunnens bakkropp, og den legges igjen før eggene klekkes. Kakerlakkene gjennomgår flere nymfestadier og vokser gradvis. De fleste arter av kakerlakker er tropiske og vil ha varme omgivelser. Til Norge kommer de i følge med matvarer og flyttelass. Kakerlakker kan også følge med tilbake i kofferten ved feriereiser i tropiske land. Den vanligste tropiske arten som finnes i Norge er tysk kakerlakk. Enkelte arter som amerikansk kakerlakk, orientalsk kakerlakk og brunbeltet kakerlakk forekommer, men de er sjeldnere. Når kakerlakker får innpass i ei bygning, vil de etablere seg i forbindelse med fukt og varmekilder. Kakerlakker vandrer på leting etter næring om natten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. august 2020. Besøkt 28. august 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) kakerlakker – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) kakerlakker i Encyclopedia of Life
- (en) kakerlakker i Global Biodiversity Information Facility
- (no) kakerlakker hos Artsdatabanken
- (sv) kakerlakker hos Dyntaxa
- (en) kakerlakker hos Fauna Europaea
- (en) kakerlakker hos Fossilworks
- (en) kakerlakker hos ITIS
- (en) kakerlakker hos NCBI
- (en) Kategori:Blattodea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Blattodea – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges Gresshopper, og gresshoppelignende insekter. – Norsk side om kakerlakker.
- Tree of Life: Dictyoptera Med flotte bilder.
- Norsk Entomologisk forening
