Kassitter

Babylonia under kassittene, 1200-tallet f.Kr.

Kassittene var en folkegruppe som i oldtidens nære Østen som kontrollerte Babylonia ca. 1531 f.Kr. og fram til ca. 1155 f.Kr. (kort kronologi) etter det gammelbabylonske riket falt sammen.

Kassittene fikk kontroll over Babylonia etter den hettittiske plyndringen av Babylon i 1531 f.Kr., og etablerte et dynasti som generelt antas å ha vært basert i nettopp denne byen. Senere flyttet styret til den nye byen Dur-Kurigalzu, rundt 30 km vest for dagens Bagdad.[1] På tidspunktet for Babylons fall hadde kassittene allerede vært en del av regionen i halvannet århundre, og noen ganger handlet med Babylons interesser og noen ganger mot.[2] Det er registreringer av kassittiske og babylonske interaksjoner, i sammenheng med militær ansettelse, under regjeringene til babylonske konger Samsu-iluna (1686 til 1648 f.Kr.), Abī-ešuh og Ammī-ditāna.[3]

Opprinnelsen og klassifiseringen til kassittisk som språk, tilsvarende med det sumeriske språket og det hurrittisk språket, er usikkert, og har, i likhet med de to sistnevnte språkene, generert et bredt spekter av spekulasjoner gjennom årene, til og med å knytte det til sanskrit.[4] Den kassittiske religionen er også lite kjent, bortsett fra navnene på noen kassittiske guder.[5] Hovedgudene, kongenes titulære guder, var Shuqamuna og Shumaliya.[6] Som det var typisk i regionen, var det en viss krysspollinering med andre religioner. Etter at Babylon kom innenfor den kassittiske kontrollsfæren, ble dens tradisjonelle bygud Marduk tatt opp i og absorbert i den kassittiske gudeverden.[7]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Artikkelen inngår i serien om

Mesopotamia


 
Byer / Imperier
Kronologi
Språk
Mytologi
Kassittisk steinstele (Kudurru) av den kassittiske kongen Marduk-apla-iddina I, Louvre, Paris.

Dokumentasjon av den kassittiske perioden avhenger sterkt av de spredte og fragmenterte leirtavlene med skrift fra oldtidsbyen Nippur, et religiøst senter, hvor tusenvis av leirtavler og fragmenter er gravd ut. De omfatter administrative og juridiske tekster, brev, seglinskripsjoner, private votivinskripsjoner og til og med en litterær tekst (vanligvis identifisert som et fragment av et historisk epos). Dessverre er undersøkelsen av mange av disse leirtavlene ennå ikke blitt publisert, blant annet hundrevis som blir oppbevart i Istanbuls arkeologiske museum i hovedstaden i Tyrkia.[8][9]

Rundt 100 kassittiske skrifttavler er blitt funnet ved Dur-Kurigalzu.[10][11] Noen få påskrevne byggematerialer av den 17. herskeren Kurigalzu I ble funnet i byen Kisj.[12] Flere leirtavler datert til regjeringstiden til herskeren Agum III som ble funnet på Dilmun i Qal’at al-Bahrain.[13] Totalt er rundt 12 000 dokumenter fra den kassittiske perioden gjenfunnet, hvorav bare rundt 10 % er publisert. Det finnes også en rekke inskripsjoner på bygninger, alle unntatt én skrevet på sumerisk i motsetning til det akkadiske som vanligvis brukes av kassittene.[14] En rekke segler er også funnet.[15][16] Kudurru, en steinstele eller grensestein som brukt til å registrere landtilskudd og relaterte dokumenter gir en annen kilde til den kassittiske historien.[17] Denne praksisen med stelene med inskripsjoner fortsatte i flere århundrer etter slutten av det kassittiske riket.[18] De var ofte plassert på overflaten, ble mange funnet tidlig og fraktet vekk til museer rundt om i verden.[19][20]

Det religiøse senteret i oldtidsbyen Nippur var et stort fokus for kassittene. Tidlig ble det utført oppussing av de forskjellige religiøse og administrative bygningene, den første av disse kan dateres til Kurigalzu I. Store konstruksjoner skjedde under herskerne Kadashman-Enlil, Kudur-Enlil og Shagarakti-Shuriash, med mindre reparasjonsarbeid under Adad-shuma -usur og Meli-Shipak.[21] Andre viktige sentra under den kassittiske perioden var Larsa, Sippar og Susa. Kassittene var også veldig aktive i Ur.[22] [23] På stedet for Isin, som hadde blitt forlatt etter tiden til herskeren Samsu-iluna, skjedde det store gjenoppbyggingsarbeidet på det religiøse distriktet, også på Gula-tempelet. Arbeidet ved Isin ble satt i gang av Kurigalzu I og videreført av Kadashman-Enlil I, og etter en tid av Adad-shuma-usur og Meli-Shipak II.[24] Etter at det kassittiske herskerdynastiet ble styrtet i 1155 f.Kr., fortsatte systemet med provinsadministrasjon og landet forble samlet under det etterfølgende styret, det andre dynastiet i Isin.[25]

Opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til kassittene er usikker, selv om en rekke teorier har blitt avansert. Flere mistenkte kassittiske navn er registrert i økonomiske dokumenter fra perioden med det tredje Ur-dynastiet (ca. 2112–2004 f.Kr.) i det sørlige Babylon, men deres opprinnelse er tvetydig.[26]

Kassitter ble først rapportert i Babylonia på 1700-tallet f.Kr., spesielt rundt området Sippar. Det 9. årsnavnet til kong Samsu-iluna (1749–1712 f.Kr.) av Babylon, sønnen til Hammurabi nevner dem, det vil si: «År hvor kongen Samsu-iluna (beseiret) hele styrken til hæren / kassittenes tropper».[27]

Etter hvert som det babylonske riket ble svekket i de påfølgende årene, ble kassittene en del av landskapet, og til tider leverte de til og med soldater til Babylon.[28] Hettittene hadde båret bort gudestatuen Marduk, men de kassittiske herskerne tok tilbake dens besittelse, og fraktet Mardukstatuen tilbake til Babylon og gjorde ham religiøst likestilt med kassittiske guddommen Shuqamuna. Babylon under kassittiske herskere, som omdøpte byen til Karanduniasj, gjenoppsto som en politisk og militær makt i Mesopotamia.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brinkman, J.A. (2017): "1. Babylonia under the Kassites: Some Aspects for Consideration, Bartelmus, Alexa; Sternitzke, Katja, red.: Volume 1 Karduniaš. Babylonia under the Kassites 1, Berlin, Boston: De Gruyter, s. 1-44
  2. ^ Koppen, Frans van (2010): The Old to Middle Babylonian Transition: History and Chronology of The Mesopotamian Dark Age, Ägypten Und Levante / Egypt and the Levant, 20, s. 453–463
  3. ^ Koppen, Frans van (2017): "2. The Early Kassite Period, Bartelmus, Alexa; Sternitzke, Katja, red.: Volume 1 Karduniaš. Babylonia under the Kassites 1, Berlin, Boston: De Gruyter, s. 45-92
  4. ^ Pinches, T.G. (1907): «The Question of the Kassite Language», Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland, s. 685–685
  5. ^ Malko, Helen (2020): "The Kassites of Babylonia: A Re-examination of an Ethnic Identity", Paulus, Susanne; Clayden, Tim, red.: Babylonia under the Sealand and Kassite Dynasties, Berlin, Boston: De Gruyter, s. 177-189
  6. ^ Krebernik, M.; Seidl, U. (2012): "Šuqamuna und Šu/imalija", Reallexikon der Assyriologie und vorderasiatischen Archäologie, bind 13, s. 323-325
  7. ^ Tenney, Jonathan S. (2016): «The elevation of Marduk revisited: Festivals and sacrifices at Nippur during the High Kassite period», Journal of Cuneiform Studies, 68(1), s. 154, note 4.
  8. ^ Veldhuis, Niek (2000): «Kassite Exercises: Literary and Lexical Extracts» Arkivert 22. januar 2022 hos Wayback Machine. (PDF), Journal of Cuneiform Studies, 52, s. 67–94
  9. ^ Biggs, Robert D. (1965): «A Letter from Kassite Nippur», Journal of Cuneiform Studies, 19(4), s. 95–102
  10. ^ Gurney, O.R. (1949): «Texts from Dur-Kurigalzu», Iraq, 11(1), s. 131–149
  11. ^ Gurney, O.R. (1953): «Further Texts from Dur-Kurigalzu», Sumer, 9, s. 21–34
  12. ^ Clayden, T. (1992): “Kish in the Kassite Period (c. 1650-1150 B.C.), Iraq, 54, s. 141–155
  13. ^ Højlund, Flemming; Andersen, H. Hellmuth (1997): Qala'at Al-Bahrain: Central Monumental Buildings v. 2. Jutland Archaeological Society Publications): The Central Monumental Buildings, Aarhus University Press, ISBN 978-8772885902
  14. ^ Brinkman, J.A. (1976): Materials and Studies for Kassite History. Vol. 1 (PDF), Catalogue of Cuneiform Sources Pertaining to Specific Monarchs of the Kassite Dynasty. Chicago: Chicago University Press.
  15. ^ Matthews, Donalds M. (1992): The Kassite Glyptic of Nippur (PDF), Sveits: Freiburg / Tyskland: Göttingen: Universitätsverlag / Vandenhoeck Ruprecht
  16. ^ Kjaerum, F. (1980): «Seals of ’Dilmun-Type’ from Failaka, Kuwait», Proceedings of the Seminar for Arabian Studies, 10, s. 45–53
  17. ^ Paulus, Susanne (2017): «10. The Babylonian Kudurru Inscriptions and their Legal and Sociohistorical Implications», Bartelmus, Alexa; Sternitzke, Katja, red.: Volume 1 Karduniaš. Babylonia under the Kassites 1, Berlin, Boston: De Gruyter, s. 229-244
  18. ^ Brinkman, J.A. (2006): “Babylonian Royal Land Grants, Memorials of Financial Interest, and Invocation of the Divine, Journal of the Economic and Social History of the Orient, 49(1), s. 1–47
  19. ^ Lambert, W.G. (1981): «The Warwick Kudurru», Syria, 58(1/2), s. 173–185
  20. ^ Livingstone, Alasdair (2006): «A Neglected Kudurru or Boundary Stone of Marduk-Nādin-Aḫḫē», Revue d'Assyriologie et d'archéologie orientale, 100, s. 75-81
  21. ^ Schneider, Bernhard (2020): «Studies Concerning the Kassite Period Ekur of Nippur: Construction History and Finds», Paulus, Susanne; Clayden, Tim, red.: Babylonia under the Sealand and Kassite Dynasties, Berlin, Boston: De Gruyter, s. 146-164
  22. ^ Brinkman, John Anthony (1969): «Review: Ur: The Kassite Period and the Period of the Assyrian Kings», Nova Series, 38(2), s. 310-348
  23. ^ Clayden, Tim (2015): «Kassite Housing at Ur: The Dates of The Em, Yc, Xncf, Ah and Kps Houses», IRAQ, 76, s. 19-64
  24. ^ Kaniuth, Kai (2017): «18. Isin in the Kassite Period», Bartelmus, Alexa; Sternitzke, Katja, red.: Volume 1 Karduniaš. Babylonia under the Kassites 1, Berlin, Boston: De Gruyter, s. 492-507
  25. ^ Brinkman, J.A. (1963): «Provincial Administration in Babylonia under the Second Dynasty of Isin», Journal of the Economic and Social History of the Orient, 6(3), s. 233–242
  26. ^ Brinkman, J.A. (1976–80): «Kassiten (Kassû)», RLA, 5
  27. ^ «Year Names», CDLI
  28. ^ Claudia Glatz, et al. (juli 2019): «Babylonian Encounters in the Upper Diyala River Valley: Contextualizing the Results of Regional Survey and the 2016–2017 Excavations at Khani Masi» (PDF), American Journal of Archaeology, 123(3), s. 439-471

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Abraham, K. (2013): «Kaštiliašu and the Sumundar Canal: A New Middle Babylonian Royal Inscription», Zeitschrift Für Assyriologie & Vorderasiatische Archäologie, 103(2), s. 183–195. DOI: 10.1515/za-2013-0012.
  • Almamori, Haider Oraibi; Bartelmus, Alexa (2021): «New Light on Dilbat: Kassite Building Activities on the Uraš Temple “E-Ibbi-Anum” at Tell al-Deylam», Zeitschrift für Assyriologie und vorderasiatische Archäologie, 111(2), ,s. 174–190.
  • Bass, George F., et al. (1989): «The Bronze Age Shipwreck at Ulu Burun: 1986 Campaign», American Journal of Archaeology, 93(1), s. 1–29
  • Brinkman, J.A. (1969): «The Names of the Last Eight Kings of the Kassite Dynasty», Zeitschrift für Assyriologie und Vorderasiatische Archäologie, 59, s. 231–246
  • Brinkman, J.A. (1971): «Mu-Ús-Sa Dates in the Kassite Period», Die Welt Des Orients, 6(2).
  • Ferrara, A.J. (1977): «A Kassite Cylinder Seal from the Arabian Gulf», Bulletin of the American Schools of Oriental Research, no. 225, s. 69–69
  • Goetze, Albrecht (1964): «The Kassites and Near Eastern Chronology», Journal of Cuneiform Studies, 18(4), s. 97–101,
  • Oppenheim, Adolf Leo; Reiner, Erica ([1964] 1977): Ancient Mesopotamia: Portrait of a Dead Civilization, revidert utg., University of Chicago Press; ISBN 978-0226631875.
  • Sommerfield, Walter (1995): The Kassites of Ancient Mesopotamia: Origins, Politics, and Culture, bind 2 av Sasson, J.M., red.: Civilizations of the Ancient Near East, Charles Scribner's Sons. Delvis visning i Google Books

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kassitter&oldid=23975711»