Katolisisme og frimureri

Katolisisme og frimureri er en artikkel om forholdet mellom den romersk-katolske kirke og frimureriet. Den romersk-katolske kirke har, av religiøse såvel som politiske grunner, vært fiendtlig innstilt overfor frimureriet helt siden 1730-tallet. Den 28. april 1739 utstedte pave Klemens XII bannbullen In eminenti apostolatus specula der han forbød katolikker i å bli frimurere. Den er blitt fulgt opp av en rekke pavelige bannbuller der katolske frimurere blir truet med ekskommunikasjon. Kirken hevder at frimureriets filosofi benekter en rekke kristne dogmer, og har anti-klerikale målsetninger. I 1913-utgaven av Catholic Encyclopedia ble det hevdet at enkelte frimurer-ritualer er anti-katolske. Dette utsagnet forekommer imidlertid ikke i senere utgaver.

I 1733 grunnla den engelske frimureren Charles Sackville en frimurerlosje i Firenze, Italia. Losjen anerkjente også italienske medlemmer, deriblant losjens sekretær Tommaso Crudeli. Losjen ble i 1736 etterforsket av inkvisisjonen, og den 25. juni 1737 ble den fordømt av sjefs-inkvisitoren i Roma.

Den 9. mai 1739 ble fritenkeren og legen Tommasso Crudeli arrestert av inkvisisjonen og avhørt om hans heresi og tilknytning til frimureriet. Avhøret startet den 10. august, og det ble hevdet at han ble utsatt for tortur for å tvinge frem «tilståelser».^[1] Crudeli satt arrestert frem til april 1741, og døde den 27. januar 1745. Enkelte anti-frimurere har prøvd å så tvil om at Crudeli ble torturert, ettersom han ikke ble trodd av samtidens engelske opinion.^[2]

Et annet tilfelle var den sveitsiske protestanten John Coustos, som var boende i England. Couston grunnla en frimurerlosje i Lisboa i 1743, og ble arrestert umiddelbart etterpå av den portugisiske inkvisisjonen under en forretningsreise. Coustos ble dømt til galeislaveri i fire år, men ble løslatt i oktober 1744 etter en forbønn av Georg II av Storbritannia. Etter å ha kommet hjem til England, skrev han en bok hvor han hevdet å ha blitt torturert av inkvisisjonen ni ganger over en to måneders periode.^[3] Juvelforhandleren James Moulton, som var losjens vokter ble også arrestert. Tre andre medlemmer, Damaio de Andrade, Manoel de Revehot og Christopher Diego, ble hengt den 8. mars, 1743.

Den 28. april 1739 utstedte pave Klemens XII en bannbulle med tittelen In eminenti apostolatus specula, der han ba katolske biskoper, «såvel som inkvisisjonen [som gransket] kjetteri», om å bekjempe frimureriet. Den 18. mai 1751 ustedte pave Benedikt XIV bullen Providas Romanorum, hvor han fordømte frimureriet på bakgrunn av dets naturalisme, eder og hemmeligholdelse, dets religiøse indifferentisme og dets mulige trussel mot kirken og staten.

Utover 1800-tallet fortsatte ulike paver å fordømme frimureriet og andre lukkede sammenslutninger. Den 13. september 1821 utstedet pave Pius VII bannbullen Ecclesiam a Jesu Christo, hvor han fordømte Carbonariene av lignende årsaker som i bullene mot frimureriet, og truet katolske medlemmer med ekskommunikasjon. Dette ble fulgt opp av pave Leo XII den 13. mars 1825 i bullen Quo graviora mala, som fordømte frimureriet og Carbonari som en konspirasjon mot kirken og staten.

I det apostoliske brevet Litteris altero av 25. mars 1830 til biskopene i provinsen Köln, fordømte pave Pius VIII blant annet frimureriets innflytelse i utdannings-sektoren, og i den encycliske epistel Qui pluribus til alle biskoper av 9. november 1846 fordømte pave Pius IX samfunnets sekularisering, og også den religiøse indifferentisme som frimureriet tidligere var blitt anklaget for. I den encycliske epistel Quanta cura av 8. desember 1864 fordømte pave Pius IX videre liberalisme og rasjonalisme, og i Syllabus errorum av samme dato la han frem 80 teser som blant annet fordømte sosialisme, kommunisme og hemmelige selskaper.

I Multiplices inter av 25. september 1865 fordømte Pius IX frimureriet som en konspirasjon mot kirken, staten og det sivile samfunn, og anklaget frimureriet for delaktighet i revolusjoner og sosiale opptøyer. Frimureriet fordømmes også i Apostolicae Sedis moderationi av 12. oktober 1869.