Kebab

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Kebab (også skrevet og kalt kebap, kabob, kibob, bab) er en matrett som betyr «grillet kjøtt» ^[1]. Opprinnelsen til matretten er omdiskutert, men den mest kjente er at matretten oppsto under Saladins krigstokter spesielt da de som nomader var innblandet i stammekriger. Det var vanlig at krigerne spiddet kjøttstykkene på sverdet og stekte dem over åpen ild. Opprinnelig ble det brukt fåre- eller lammekjøtt, i dag brukes også oksekjøtt. Det er normalt å marinere kjøttet i olje med hvitløk og forskjellige typer krydder. Matretten serveres ofte med bulgur, eller når den serveres på gatekjøkken serveres den ofte i pitabrød, nanbrød og med salat. Den kan også serveres uten noen type brød, men på en tallerken med salat og pommes frites ved siden av.

• 
  Tyrkisk iskender-kebab.
• 
  Shish-kebab med pilaff, løk, grillet paprika, en skive tomat (også grillet) og ruccolablader.
• 
  Döner-kebab slik den serveres i Tyskland.
• 
  Döner-kebab slik den typisk serveres i Norge. Salaten er i bunn, så kjøttet, dressingene og mais øverst.
• 
  Shawarma.
• 
  Iransk torsh-kebab, marinert i en pasta av knuste valnøtter, granateplesaft og olivenolje.

Tyrkiske arbeidsinnvandrere tok med seg retten til Europa, der den ganske fort ble en populær matrett. Dette førte til at mange åpnet gatekjøkken som i begynnelsen bare serverte kebab. I dag har disse stedene ofte utvidet menyen og serverer forskjellige andre retter i tillegg til kebab, som oftest pizza og hamburger. Mange selger kebab i gatekjøkken i for eksempel Norge.

Kebab i Norge er vanligvis basert på mekanisk utbenet kjøtt, salat og dressing.^[2] Salaten består vanligvis av isbergsalat, agurk, løk, tomat, mais og av og til rødløk. Det er vanligvis en rød, og en hvit dressing, tomat- og rømmedressing. Noen steder serveres kebab med tomat, chilli eller ost på toppen. Man kan også vanligvis bestemme hvor sterk man vil at kebaben skal være.

En medium kebab i pitabrød med dressing inneholder fra 650 til 1 200 kilokalorier, litt avhengig av type og mengde kjøtt og dressing. Et pitabrød i seg selv inneholder ca. 200 kilokalorier.^[3]

Kebab er kjent fra Oslo i alle fall siden 1950-årene. I 1957 ble det servert såkalt «Shish Kebab» på Karl Johan, denne bestod av oksefilet, bacon og tomater stekt på spidd.^[4] I første halvdel av 1980-årene ble kebab i form av grillspydet «Döner Kebab» første gang servert ved gatekjøkkenet Aramso Kebab i Rådhusgaten. Innehaver Faraj Asmaro hadde tatt med seg den originale og unike oppskriften på kebab til Norge. Han var den første på hele Østlandet med kebab på menyen. Dette ble en umiddelbar suksess som igjen førte til at Aramso Kebab fikk etterspørsel om å få kjøpe den unike kebaben fra andre gatekjøkken rundt omkring i Oslo. Dermed utvidet han sin forretningside til å være leverandør av Dunar Kebab på spyd til de andre gatekjøkkene. Dette ryktet seg raskt og i av slutten av 1980-årene la Aramso ned gatekjøkkenet for fullt ut konsentrere seg å være kebabgrossist. I dag er Aramso Kebab Norges største kebabgrossist^[5] og har flyttet produksjon av Kebab The Original til den Narvikbaserte kjøttprodusenten Kuraas AS. Restauranten Papa Sigolo, som påstod å være «byens eneste sted som serverer den originale kebab».^[6] I 1985 ble også kebab i en slags schwarma-form basert på en blanding av lam og okse servert i pita med salat servert hos Café Léonel.^[7]

Tidlig i 1990-årene var kebaben spredd til gatekjøkkener i hele landet,^[8] og høsten 1993 meldte Bergens Tidende at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen».^[9]

Kebab er blitt et ikon og symbol for innvandrere og deres kultur. Herfra kommer begrepet «kebabnorsk».

Kebaben nytes ofte som såkalt nattmat, gjerne på vei hjem fra byen.

I 1995 hadde likningsvesenet, kemneren, tolletaten og politiet i Bergen en samordnet aksjon der typiske problemer som ble avdekket var at gatekjøkken som gav seg ut for å være aksjeselskaper egentlig ikke var registrert, bruk av svart arbeidskraft, manglende regnskaper, folk som hevet trygd samtidig som de var i arbeid og manglende betaling av skatt, moms og arbeidsgiveravgift.^[10]

I 2007 kom det frem at det smugles ca. 20 tonn kebabkjøtt til Oslo hver uke. Mattilsynet gikk samtidig ut og advarte folk mot å kjøpe kebab til under 30 kroner, da denne kunne føre til sykdom og bidro til på finansiere organisert kriminalitet.^[11]

Høsten 2007 slo en rekke offentlige etater til mot en ulovlig kebabfabrikk i Brugata i Oslo. Her var det blitt produsert og distribuert ulovlig kebab i stor skala, og denne hadde gått til utsalgssteder i Oslo-området. «Hygienen var helt forferdelig – dette er noe av det verste jeg har sett. Å spise dette kjøttet er svært helseskadelig», uttalte førstebetjent Alf Fredriksen i Oslo-politiet.^[12]

• (en) Kebabs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Kebap – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
•  (no) «Kebab» i Store norske leksikon