Trapezunt-riket
| Trapezunt-riket | |||
|---|---|---|---|
| Βασίλειον τής Τραπεζούντας (Gresk) | |||
 Rikets største utbredelse, rundt år 1340. | |||
| Språk | Lazisk, gresk | ||
| Hovedstad | Trapezunt | ||
| Styringsform | Keiserrike, monarki | ||
| Statsoverhode | Keiser | ||
| Styringsorgan | Basilevs | ||
| Regjeringssjef | Basilevs (gresk: Βασιλεύς) | ||
| Etablert | 1204 | ||
| Oppløsning | Trapezunt falt til Det osmanske riket sultan Mehmet II i 1461. | ||
| Første keiser | Alexios I Megas Komnenos (1204–1222) | ||
| Siste keiser | David Megas Komnenos (1460–1461) | ||
| Foregående stat | Bysantinske riket | ||
| Etterfølgende stat | Osmanske Riket | ||
Trapezunt-riket[1] (Trebizond, gresk: Βασίλειον τής Τραπεζούντας) var en bysantinsk-gresk stat som ble opprettet i 1204 i kjølvannet av Det bysantinske rikets fall da Konstantinopel ble erobret av Det fjerde korstog. Dronning Tamar av Georgia ga soldater til sin nevø Alexios I Megas Komnenos som erobret de pontosgreske byene i Trapezunt, Sinope (nå Sinop) og Paflagonia. Trapezunt har blitt kalt for det «siste greske keiserrike».[2]
Grunnleggelse
[rediger | rediger kilde]Da Konstantinopel falt under Det fjerde korstog i 1204 for vesteuropeiske og venetianske korsfarere var Trapezunt-riket en av tre mindre greske stater som oppsto ut av Østromerrikets sammenbrudd, sammen med Keiserriket Nikea og Despotatet Epirus. Alexios, et barnebarn av den bysantinske keiseren Andronikos I Komnenos, sønn av Rusudan, en datter av Giorgi III av Georgia, gjorde Trapezunt by (nå Trabzon i Tyrkia) til sin hovedstad og hevdet et krav på å være Det bysantinske rikets legitime etterfølger.
Herskerne av Trapezunt kalte seg selv for «de store Komnenos» (gresk: Megas Komnenos) da de tilhørte den mektige aristokratiske familien Komnenos, og i begynnelsen benyttet den tradisjonelle bysantinske tittelen «keiser og autokrat av romerne». Etter å ha oppnådd en enighet med Det bysantinske riket i 1282 ble den offisielle tittelen endret til «keiser og autokrat av hele Østen, av iberianerne, og de utvandrede provinser» og forble det helt til Trapezunt-rikets fall i 1461. Staten er noen ganger blitt kalt for «Det komnenianske riket» ettersom dets herskende familie var etterkommere av Alexios I Komnenos.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Trapezunt-riket kontrollerte opprinnelig et sammenhengende område på sørkysten av Svartehavet mellom Soterioupolis og Sinope, bestående av dagens moderne tyrkiske provinser Sinop, Ordu, Giresun, Trabzon, Bayburt, Gümüşhane, Rise og Artvin. Området var tidligere et uavhengig rike under navnet Pontos, men var i mange århundrer underlagt Østromerriket. På 1200-tallet kontrollerte Trapezunt-riket også Perateia, som omfattet Kherson og Kertsj på Krimhalvøya. David Komnenos utvidet riket hurtig mot vest, han okkuperte først Sinope, deretter Paflagonia og Heraklea Pontika inntil hans rike grenset til Keiserriket Nikea, grunnlagt av Theodore I Laskaris. Områdene vest for Sinope gikk tapt til Keiserriket Nikea i 1206. Sinope selv ble erobret av seldsjukkene i 1214.
Rikets opphør
[rediger | rediger kilde]Trapezunt-riket opphørte som selvstendig rike da de ble invadert av styrker fra Det osmanske rike under sultan Mehmed II i 1461. De siste områdene som var under trapezuntisk kontroll, Fyrstedømmet Theodoro på Krimhalvøya, ble erobret av osmanene i 1475.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Goplen, Ådne. (2014, 18. juli). Trapezunt-riket. I Store norske leksikon. Hentet 28. april 2016 fra https://snl.no/Trapezunt-riket.
- ^ Miller, William: Trebizond, the Last Greek Empire
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Miller, William (1968): Trebizond: The Last Greek Empire, 1926; Chicago: Argonaut Publishers
- Uspensky, Fyodor (1929: Ocherki iz istorii Trapezuntskoy Imperii («Fra historien til Trebizond-riket»), Leningrad, en monografi på russisk
- Bryer, Anthony (1980): The Empire of Trebizond and the Pontos. London. ISBN 9780860780625.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Empire of Trebizond – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
