Kinesisk drage

En kinesisk drage (kinesisk: 龍, pinyin: lóng) er et mytologisk vesen som ligner en slange med løvehode. De kinesiske drager har sine motstykker – identiske til nær identiske – i japansk, koreansk, vietnamesisk og bhutanesisk folketro, og i noen grad i tyrkisk. I yin og yang-terminologi er dragen yang og komplementerer en yin fenghuang (kinesisk føniks).

Det er også andre fabelvesener i kinesisk folketro som muligens kunne oversettes som drager. Slik sett er en longdrage (龍) å innordne som den mektigste typen. Videre forestiller man seg havsdragene (li) – som ikke har horn – og den svakeste av «dragene», sumpdragene (jiao).

Drager går i kinesisk kultur for å innvarsle hell og lykke, og det kan være slikt som makt, verdighet, fruktbarhet og visdom. Selv om dragen kan virke skremmende, er den grunnleggende velvillig innstilt, og dette var grunnen til at den kom til å symbolisere keisermakten. Kineserne har alltid forbundet dragen med edelmot, legemlig styrke og lykke. Den kan imidlertid også volde skade, dersom den krenkes av mennesker.

Kongelige verdighetstegn viser især under Mandsju-dynastiet (1644-1912) ofte dragebilder. I utsmykninger hadde keiserens drage fem klør, prinsenes hadde fire, og adelsmennenes bare tre.

Det tok imidlertid lang tid før denne utsmykningstradisjonen fant sin form. Den første kjente forekomsten av dragemotivet i kinesisk kunst var sammen med Fenghuang (en fønix-lignende fugl) og stammer fra de stridende rikers tid (480-221 f.Kr.).^[1] Drage og fenghuang var opprinnelig symbol for det mytologiske keiserparet for himmel og jord. Etter at mongolene erobret Kina ble symbolet overtatt av dem og fikk tilført elementer som hjemmehørte i Vest-Asia. De bragte med seg dragemotivet på sine erobringstokter vestover, og slik finner man fra 1200-tallet motivet i Nordsyria og som stiliserte drager og fønikser på persiske tepper.

Tradisjonelt var de kinesiske drager også forbundet med vårens fruktbare regn. Således kom dragen til å symbolisere regn og oversvømmelse, og man mente at den levde i dype sjøer og elver.

Sinologen Henri Doré, en ledende ekspert på kinesisk folketro, beskriver den kinesiske drage slik i sitt verk Recherches sur les superstitions en Chine:

«Hjortens horn. Kamelens hode. Demonens øyne. Slangens hals. Skilpaddens innvoller. Haukens kjør. Tigerens labber. Kuens ører. Og den hører gjennom sine horn, for ørene er uten evne til å høre. ... Andre mener at den har harens øyne, froskens mage og karpens skjell.»

Av dragens 117 skjell er 81 av yang-essens (positiv) mens 36 er av yin-essens (negativ). Det er de sistnevnte som gjør at dragen tross alt også kan opptre aggressivt og destruktivt – som ved å forårsake flom, tidevannsbølger og stormer. Noen av Kinas verste oversvømmelser antas i folketroen å ha blitt forårsaket av at mennesker har krenket en drage.

Den kinesiske drage ligger langt fra det ildsprutende uhyre som er de vestlige legenders drage. Tvert i mot er den kinesiske drage ett av de fire menneskekjære åndelige dyr (de andre er enhjørningen, fugl fønix og skilpadden), og kineserne betrakter dette edle og stolte dyr som deres viktigste symbol på lykke og hell.

Det finnes ni klassiske typer av drager som beskrives i kinesisk litteratur og kunst:

• Tianlong er himmeldragen.
• Shenlong er den åndelige dragen.
• Fucanglong er dragen med skjulte skatter.
• Dilong er den underjordiske drage.
• Yinglong er en bevinget drage.
• Jiaolong er en behornet drake.
• Panlong, den sammenrullede, bor i vann.
• Huanglong, den gule dragen som bodde i elven Luo og gav skrivetegen til Fuxi.
• Dragekongene.

Det finnes også ni dragebarn: Bixi, Chiwen, Pulao, Bian, Taotie, Baxia, Yazi, Suanni og Jiaotu. De er ofte avbildet på bygninger og monumenter.

Men man finner i folketroen i virkeligheten langt flere enn ni dragekategorier. Sinologen Michael Carr har identifisert over hundre navn på drager, og de fleste av dem tilsvarer fabelvesener med distinkte kombinasjoner av utseende og egenskaper.^[2]

Den kinesiske drage var et symbol for den keiserlige makt. Den ble fremstilt som gul eller gullfarget med fem klør på hver fot. Ettersom tallet ni var et lykketall hadde keiseren ni drager avbildet på sin drakt. Det var belagt med dødsstraff for en vanlig person å ha klær med drager.

Keiseren belønnet folk med å gi tillatelse til å bære drageklær. Men de dragene skilte seg fra de keiserlige; de måtte ikke være gule, og de hadde, som det store flertallet drager, bare fire klør.

• (en) Chinese dragons – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Chinese dragon – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• dmoz: Dragons, Tales: Dragons, Pictures