Kvotering

Kvotering benyttes for å indikere at man må gi en gruppe ekstra fordeler i forhold til andre grupper for å få en sammensetning av personer innen en yrkesgruppe, organisasjon, geografisk område, etc som man ønsker. Relevante identiteter for kvotering kan f.eks. være kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, religion eller geografisk tilhørighet.

Kjønnskvotering er en betegnelse på en metode hvor man gir et av kjønnene en ekstra fordel ved for eksempel ansettelser fordi man ønsker en bestemt fordeling mellom menn og kvinner. Dette brukes spesielt i yrker som tradisjonelt har vært veldig mannsdominerte eller kvinnedominerte. I norsk politikk er et svært sterkt fokus på kjønnskvotering i minimal grad speilet i lignende tiltak for andre tradisjonelt underrepresenterte grupper. Radikal kjønnskvotering er ulovlig i Norge etter at EFTA-domstolen dømte Norge for kjønnsdiskriminering i 2003 i en prinsipiell sak initiert av Dag Øistein Endsjø om øremerking av vitenskapelige stillinger bare for det ene kjønn.^[1]

I Norge er det lov til å kvotere inn kvinner om de er underrepresentert. Likestillingsloven gir dog ikke den samme muligheten til å kvotere inn menn; per i dag er det kun mulig innen omsorgsyrker.^[2]

Etnisk kvotering brukes for å få en bedre sammensetning av personer med forskjellige etniske bakgrunner i en gruppe.

Positiv særbehandling, også kalt «positiv diskriminering», (engelsk: affirmative action) vil si å gi en fordel til personer fra en underrepresentert gruppe, samtidig som personer fra den overrepresenterte gruppen ikke gis den samme fordelen.^[3] Det er adgang til å benytte seg av positiv særbehandling på alle diskrimineringsgrunnlag.^[4]

• Likestilling
• Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
• Likestillings- og diskrimineringsloven
• Likestillingsloven
• Likebehandling
• Forskjellsbehandling
• Kjønnslikestilling

• (en) Affirmative action – kategori av bilder, video eller lyd på Commons