Kjell Kleppe
| Kjell Kleppe | |||
|---|---|---|---|
 Kleppe i 1985. | |||
| Født | 9. des. 1934 | ||
| Død | 18. juni 1988 (53 år) | ||
| Beskjeftigelse | Biokjemiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo University of Nebraska | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Kjell Kleppe (1934–1988) var en norsk biokjemiker og molekylærbiolog. Han var professor ved Biokjemisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han var en av pionerene som bragte genteknologi inn i norsk forskning.
Kleppe studerte kjemi ved Universitetet i Oslo (1955–1958) studerte videre ved University of Nebraska, USA (1958–1963) og fikk sin doktorgrad innen enzymologi i 1963. I årene etter arbeidet han ved Department of Biochemistry, University of Cambridge, Storbritannia, og ved Norsk Hydros Institutt for Kreftforskning i Oslo. I 1966 kom han til Biokjemisk institutt (nå del av Institutt for biomedisin), Universitetet i Bergen, som amanuensis. Han ble dosent i 1970 og professor i 1976. Professor Kleppe var medlem av EMBO og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (Trondheim).
Kjell Kleppe tok, sammen med professor Curt Endresen, initiativ til opprettelse av Felleslaboratorium for bioteknologi (FLB) og han ble i 1985 laboratoriets første leder. FLB var landets første laboratorium for bio- og genteknologi. I denne perioden var også Kleppe en av initativtakerne til etableringen av Høyteknologisenteret i Bergen, som stod ferdig på Marineholmen i 1990[1]. FLB ble i 1997 en del av det nye Molekylærbiologisk institutt.[2]
Fra 1968–1970 var Kleppe post.doc. i Nobelprisvinneren Har Gobind Khorana sin forskningsgruppe ved University of Wisconsin, Madison, USA, og hadde siden flere opphold i gruppen også etter at Khorana flyttet til Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, USA. Mens han var der, beskrev han allerede i 1971 prinsippet for polymerasekjedereaksjonen (polymerase chain reaction, PCR) i en artikkel han publiserte i 1968 sammen med Nobelprisvinneren[3].
PCR ble utviklet for alminnelig bruk i begynnelsen av 1980-årene av Kary B. Mullis som fikk Nobelprisen for oppfinnelsen i 1991 (etter Kleppes død). Selv om Mullis helt klart har stått for en betydelig del av utviklingen, har det har vært gjenstand for noe diskusjon at han tok æren for hele oppfinnelsen blant annet i sitt Nobelforedrag.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Marineholmen». Arkivert fra originalen 11. mai 2015. Besøkt 31.5.2015.
- ^ «Historien før MBI». Besøkt 31.5.2015.
- ^ Kleppe et al.: Studies on polynucleotides. XCVI. Repair replications of short synthetic DNA's as catalyzed by DNA polymerases. 1971. Journal of Molecular biology.
- ^ Bladet Forskning: Nobelprisen som «glapp» Arkivert 12. juni 2015 hos Wayback Machine., Publisert 1993.