Rundmunner
| Rundmunner | |||
|---|---|---|---|
 Elveniøye | |||
| Nomenklatur | |||
| Cyclostomata, Agnatha | |||
| Populærnavn | |||
| rundmunner, kjeveløse | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Underrekke | Virveldyr | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 105 | ||
| Habitat: | marint, limnisk og anadromt | ||
| Utbredelse: | hele jorden | ||
| Inndelt i | |||
Rundmunner (Cyclostomata) eller kjeveløse fisk (Agnatha) er en betegnelse for de mest primitive virveldyrene. Disse mangler kjever, derav navnet. De moderne representantene for denne gruppen er niøyer og slimåler. Det har vært uenighet om de moderne rundmunnenes utgjør en monofyletisk gruppe. Hvis den er det, er niøyer og slimåler hverandres søstergruppe. En annen mulighet er imidlertid at niøyene er nærmere beslektet med kjevemunnene enn med slimålene. I så fall er rundmunner er en parafyletisk gruppe. Dette spørsmålet har fortsatt ikke blitt endelig besvart.
En rekke fossile former regnes med til gruppen. Inkludert disse er gruppen en parafyletisk gruppe, den gruppen dyr som de høyere virveldyrene har utviklet seg fra. Noen ganger brukes uttrykkene Rundmunner/Cyclostomata bare om de moderne formene, mens kjeveløse fisker/Agnatha brukes om alle, både fossile og moderne former.
Kjennetegn ved gruppa
[rediger | rediger kilde]Potensielle avledete fellestrekk for niøyer og slimåler er at munnen er utformet som en rund sugeskive, som dyrene bruker for å suge seg fast i et levende byttedyr eller åtsel. Byttet blir så raspet opp med den karakteristiske raspetunge og den tilhørende bruskplaten. Andre særtrekk er at det ikke fins to, men kun én gonade (kjønnskjertel, dvs. eggstokk resp. testikkel), naken hud, én uparet neseåpning, og unike gjellestrukturer som ikke forekommer hos kjevemunnene.
Utover disse særtrekkene er rundmunnene kjennetegnet ved mange opprinnelige egenskaper. I disse egenskapene ligner de altså på virveldyrenes stamart, mens kjevemunnene har utviklet andre egenskaper etter at de skilte lag fra rundmunnene.
Disse opprinnelige egenskapene er:
- Mangelen på kjever
- Mangel på det sympatiske nervesystem
- Nerver uten myelinskjeder
- Muskelsegmenter som mangler en tydelig spiss i anterior retning
- Én (slimål) eller to (niøyer) bueganger i det indre øret
- Mangler kjevemunnenes dynamiske immunsystem
- Mangler magesekk
- Ingen beindannelse
- Mangler milt
- Mangler indre øyemuskulatur
- Ingen parete finner (dette trekket kan være sekundært)
- Mangler sidelinjeorgan, men har til dels nedsenkete grupper av hårceller på hudoverflaten som tjener samme funksjon.
- Trolig færre klynger med Hox-gener enn kjevemunnene. Antallet er det ikke enighet om enda.
Fossile kjeveløs fisk
[rediger | rediger kilde]I tillegg til slimåler og niøyer regnes vanligvis også en rekke fossile fisker til de kjeveløse fiskene, bl.a. Anaspida, Astraspidia, Heterostraci, Osteostraci og Thelodonti. Disse formene som var omgitt av et ytre beinpanser (som iblant kunne være sterkt redusert hos senere arter) kalles også for urfisk, panserrundmunner eller ostracodermer. Noen av dem hadde i motsetning til dagens kjeveløse fisk parete lukteorganer.
Selv om ostracodermene manglet ekte kjever (ekte kjever er oppstått fra modifiserte gjellebuer som først var blitt endret for å pumpe vann inn i munnhulen), hadde de fleste av dem et ytre panser av beinplater spesielt på fremre del av kroppen, og hos noen av dem var platene rundt munnen bevegelige og kunne brukes som kjever. Enkelte utviklet tannlignende strukturer på disse, men ifølge noen paleontologer ble ikke disse brukt til å bite med, men til å ernære seg på mikroskopiske organismer. De opprinnelige virveldyrenes hudpanser antas å ha utviklet seg fra det som opprinnelig var et lager av mineralsalter skilt ut fra huden, og som siden fikk nye funksjoner.
Slektsskapforholdet mellom de fossile og modern eformene er ikke helt klarlagt, men Osteostraci og Thelodonti er trolig nærmere beslektet med kjevemunnene enn med niøyer og slimåler. Det er heller ikke sikkert at de moderne kjeveløse fiskene er hverandres nermeste slektninger, og noen evolusjonære slektskapsanalyser tyder på at niøyer er i nærmere slekt med kjevemunnene enn med både Anaspida, Astraspidia og Heterostraci.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Rundmunner – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (no) Rundmunner hos Artsdatabanken
- (en) Rundmunner hos Fossilworks
- (en) Rundmunner hos ITIS
- (en) Rundmunner hos NCBI
- Cyclostomi – detaljert informasjon på Wikispecies
