Klaus Fuchs
| Klaus Fuchs | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Emil Julius Klaus Fuchs 29. des. 1911[1][2][3][4]  Rüsselsheim am Main (Det tyske keiserrike)[5] | ||
| Død | 28. jan. 1988[1][2][3][4] (76 år) Øst-Berlin (Øst-Tyskland) Dresden[5] | ||
| Beskjeftigelse | Kjernefysiker, atomic spy (Sovjetunionen), politiker, teoretisk fysiker, universitetslærer, fysiker | ||
| Akademisk grad | Ph.d. (1937) (doktorgradsveileder: Nevill Francis Mott, deles ut av: University of Bristol)[6] dr.scient. (1938) (deles ut av: University of Edinburgh)[5] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig (1930–1931) (studieretning: matematikk)[5] Christian-Albrechts-Universität zu Kiel (1931–1933)[5] Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1933–1933)[5] University of Bristol (1933–1937)[5] | ||
| Doktorgrads- veileder | Nevill Francis Mott | ||
| Ektefelle | Grete Keilson (1959–)[5] | ||
| Far | Emil Fuchs | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1930–1932)[5] Kommunistische Partei Deutschlands (1932–1933)[5] Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1959–)[5] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia (1942–)[7] Øst-Tyskland Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1928) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Gravlagt | Gedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde[8] | ||
| Medlem av | Akademie der Wissenschaften der DDR Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland (1967–) Research Council of the GDR (1983–) (æresmedlem) | ||
| Utmerkelser | Karl Marx-ordenen (1979) DDRs nasjonalpris (1975) Fremragende vitenskapsmann av folket (1986) | ||
| Arbeidssted | Los Alamos National Laboratory (1944–1946) (arbeidsområde: implosjon)[5] Atomic Energy Research Establishment (1946–1950) (arbeidsområde: atomreaktor, Formeringsreaktor)[5] Helmholtz-Zentrum Dresden-Rossendorf (1959–1979)[5] University of Birmingham (1941–1944)[5] University of Edinburgh (1937–1941)[5] | ||
| Doktorgrads- studenter | Barry Spain (1939)[6] | ||
Klaus Emil Julius Fuchs (født 29. desember 1911 i Rüsselsheim i Tyskland,[9] død 28. januar 1988 i Dresden) var en tysk-født britisk fysiker og spion som i 1950 ble dømt for å levere informasjon fra den britiske og amerikanske atombombeforskningen til Sovjetunionen under og like etter andre verdenskrig. Han ga et viktig bidrag til Sovjetunionens atomvåpenprogram.[10]
Fuchs var en ekstremt dyktige fysiker ifølge John von Neumann, Edward Teller og Otto Frisch.[10][trenger referanse] Ved Los Alamos National Laboratory var Fuchs ansvarlig for mange betydelige teoretiske beregninger knyttet til det første fisjonsvåpenet, og senere også for de tidlige modellene av hydrogenbomben, det første fusjonsvåpenet.[trenger referanse] Hans Bethe anså ham som en av de mest verdifulle fysikerne på hans avdeling ved Los Alamos.[10]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Klaus Fuchs var tredje av fire barn av den sosialdemokratiske lutherske teologe Emil Fuchs. Faren ble etterhvert kvekerne og ble forfulgt av nazistene som internerte ham i konsentrasjonsleir.[11] Han var fadderbarn til Harald Poelchau, senere fengselsprest og medlem av den antinazistiske Kreisauer Kreis.
Moren var plaget av depresjon og tok sitt eget liv. En eldre søster tok sitt liv og en yngre søster var pasient på en psykiatrisk sykehus.[9] Han hadde en søster som bodde i Boston.[9][12]
Fuchs gikk både på universitetet i Leipzig og universitetet i Kiel, og mens han gikk i Kiel ble han aktiv innen politikken.[trenger referanse]
Klaus Fuchs ble medlem av Tysklands sosialdemokratiske parti, og i 1932 av det kommunistpartiet i Tyskland.[13] Han var en ivrig motstander av nazistne og han skal modig ha deltatt i gatekamper med nazistene som ung.[9][14] Fuchs var på den tiden en overbevist kommunist[10] og kjent aktivist som nazistene var etter.[9] Han forlot Tyskland og sine studier ved Universitetet i Kiel etter den nazistiske maktovertagelse i 1933.[14] Han lå i 1933 flere måneder i dekning og i forbindelse med en anti-fascistisk konferanse i Paris unngikk han å dra tilbake til Tyskland. Han var ung og pengelens, og fikk hjelp av det velstående ekteparet Ronald og Jessie Gunn i Bristol. Ekteparet sympatiserte trolig med kommunistene. Gunn-familien hjalp Fuchs med å en stilling ved universitetet i Bristol mens han arbeidet med doktorgraden. Fuchs studerte teoretisk fysikk med spesialisering i et nytt, matematisk krevende område kalt kvantefysikk. Han leste Karl Marx i smug og tok til seg det marxistiske perspektivet på historiens gang. Fuchs var ikke aktivist i Storbritannia. Han var stille og gikk for å være hardtarbeidende, svært begavet og svært seriøs. Han bodde hos Gunn-familien i flere år og forbedret etterhvert sin engelsk.[9]
Han tok sin doktorgrad i fysikk fra University of Bristol i 1937, studerte under Nevill Mott. Fuchs publiserte sin arbeider i prestisjetunge tidsskrifter og fikk en forskerstilling hos den tyskfødte Max Born i Edinburgh. Born beskrev Fuchs som en stille, svært vennlig type. Han var mindre for seg selv i Edinburgh enn i Bristol.[9] Han tok en Doctor of Science ved University of Edinburgh mens han studerte under Max Born.[11] Hans oppgave om kvantemekanikk, publisert i Proceedings of the Royal Society i 1936, bidro til at han fikk en pedagogisk stilling ved universitetet i Edinburgh året etter.
Fuchs ble sjokkert da Sovjetunionen inngikk en ikke-angrepspakt med Tyskland. Som tysk statsborger i Storbritannia ble Fuchs regnet som enemy alien[9] og internert da krigen brøt ut og forflytte til Quebec, Canada.[9] Flere talt Fuchs sak, blant andre Max Born, og fremholdt at Fuchs var en ivrig anti-nazist. Han ble sluppet fri i desember 1940[9] etter klarering.[14] Da Fuchs kom tilbake ble han invitert til Birmingham av Rudolf Peierls som hadde hørt mye bra om Fuchs. Peierls hadde vært politisk aktiv som student i Tyskland og at det var bakgrunnen for flukten.[9]
Spionasje
[rediger | rediger kilde]Gjennom Peierls ble han involvert i arbeidet med å utvikle en britisk atombombe, i Tube Alloys-prosjektet. Britiske sikkerhetspoliti anbefalte Peierls å fortelle Fuchs så lite som mulig. Etterhvert ble Fuchs involvert høyt gradert arbeid blant annet slikt som skulle løste problemet med å skille uran 235 fra uran 238.[13][9]
Fordi han ifølge myndighetene ikke hadde vært involvert med kommunistene i Storbritannia ble han invilget britisk statsborgerskap i juni 1942. Han holdt kontakt tyske kommunister i Storbritannia og disse satte ham i forbindelse med Ruth Kuczynski ved den sovjetiske ambassaden. Han møtte Kuczynski flere ganger og overleverte konfidensielt skriftlig materiale om kjernefysisk forskning. Han fortalte i 1943 at han snart skulle til USA som del av det britiske bidraget til utvikling av en atombombe der. Han fikk beskjed om ta kontakt med "Raymond" i New York.[9]
Høsten 1943 ble Fuchs tilknyttet USAs kjernevåpenprogram, Manhattanprosjektet, og startet i august 1944 med å arbeide ved Los Alamos-laboratoriet primært med konstruksjonsdetaljer for en plutoniumbombe. Fuchs reiste til Los Alamos etter Rudolf Peierls ønske. Han arbeidet under Hans Bethes ledelse i teoriavdelingen. I Los Alamos ble den ellers sky og ordknappe Fuchs kjent som en vennlig, snill og hjelpsom kollega. I Los Alamos pågikk det i 1945 intense diskusjoner om sosiale og politiske konsekvenser av atombomben. I 1946 vendte Fuchs tilbake til Storbritannia, hvor han fikk en ledende stilling i Atomic Energy Research Establishment i Harwell.[13][10][11]
I USA etablerte han i New York kort etter ankomst kontakt med "Raymond" (Harry Gold). Fuchs fortalt under deres først og andre møte at han var del av den britiske kontingenten til Manhattanprosjektet, dette var første gang Gold hørte om prosjektet. Gold arbeidet på denne tiden ved en sukkerfabrikk i Pennsylvania og reiste til New York for å møte sine kilder. De møttes på forskjellige steder i New York og Fuchs overleverte ofte en god del skriftlig materiale. Materialet han formidlet til sovjetiske agenter var originale håndskrevne og godkjente utkast til rapporter som sekretæren han skrevet ferdig på maskin. Rapportene var stort sett svært tekniske og omhandlet utforming av fabrikker for prosessering av uran. I august 1944 ble Fuchs overført fra New York til Los Alamos.[9]
Etter overføring til Los Alamos mistet Harry Gold kontakten med Fuchs, inntil de kom i kontakt på nytt via Fuchs' søster i Massachusetts. Fuchs overleverte der en del viktige materiale om bygging av atombombe. Fuchs skal ha anslått at en første prøvesprengning kunne gjøres tidligst i 1946. Deretter møttes de i Santa Fe, nærmeste by til Los Alamos.[12]
I årene 1947-49 utleverte Fuchs trinnvis de teoretiske grunnberegninger for atombomber til Sovjetunionen sammen med resultatene av de amerikanske prøvesprenginger ved Eniwetok.[trenger referanse] Fuchs utleverte også opplysninger om den amerikanske uranfremstillning, noe som medførte at Sovjetunionen kunne beregne antallet av amerikanske atombomber med stor presisjon.[trenger referanse]
Avsløring, dom
[rediger | rediger kilde]Da Fuchs forsto at han var avslørt kom han tidlig i januar 1950 med en serie tilståelser.[13] Fuchs ble tiltalt for spionasje i mars 1950[10] og ble idømt 14 års fengsel for spionasjen under Manhattanprosjekt-perioden.[14][13] Han mistet også sitt britiske statsborgerskap. Russerne benektet umiddelbart offisielt at Fuchs arbeidet for dem.[trenger referanse] Han beklaget at han drevet dobbeltspill overfor sine venner.[11]
Fuchs ble løslatt i 1959 og flyttet til DDR der han fortsatte sin vitenskapelige karriere og arbeidet med atomforskning[10] frem til sin pensjonering i 1979.[trenger referanse]
I Storbritannia opprettet han kontakt med "Alexander", egentlig Simon Kremer, militærattachens sekretær ved Sovjetunionens ambassade.[15] Fuchs kontakt i USA gikk under navnet "Raymond", egentlig Harry Gold, som FBI oppsporet.[14][9]
Fuchs ble gravlagt på Zentralfriedhof Friedrichsfelde (Pergolenweg) i Berlin.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Klaus-Fuchs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003081, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Emil Klaus Julius Fuchs, Proleksis enciklopedija-ID 4007[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fuchs-klaus[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o Hornblum, A. M. (2010). Dr. Klaus Fuchs. In The Invisible Harry Gold: The Man Who Gave the Soviets the Atom Bomb (pp. 105–128). Yale University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctt1npnvb.9
- ^ a b c d e f g Goodman, Michael S. (1. september 2003). «The grandfather of the hydrogen bomb?: Anglo-American intelligence and Klaus Fuchs». Historical Studies in the Physical and Biological Sciences. 1 (på engelsk). 34: 1–22. ISSN 0890-9997. doi:10.1525/hsps.2003.34.1.1. Besøkt 5. januar 2024.
- ^ a b c d Jungk, Robert (1984). Som tusen soler. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203113273.
- ^ a b Hornblum, A. M. (2010). The Los Alamos Papers. In The Invisible Harry Gold: The Man Who Gave the Soviets the Atom Bomb (pp. 129–153). Yale University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctt1npnvb.10
- ^ a b c d e Sale, Sara L. (1990). «Review of Klaus Fuchs, Atom Spy». The History Teacher. 3. 23: 354–356. ISSN 0018-2745. doi:10.2307/494873. Besøkt 5. januar 2024.
- ^ a b c d e Bengtsson, Georg V. (1967). Spionasjesaker fra vår tid. Oslo: Schibsted.
- ^ Blundell, Nigel (1988). Verdens største spioner. no: Fredhøi. ISBN 8204021372.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Günter Flach: Klaus Fuchs – sein Erbe bewahren. [Akademisches Kolloquium der Klasse Physik der Akademie der Wissenschaften der DDR zum Gedenken an Akademiemitglied Klaus Fuchs am 19. Januar 1989] Akademie-Verlag: Berlin 1990
- Ronald Friedmann: Klaus Fuchs. Der Mann, der kein Spion war. Das Leben des Kommunisten und Wissenschaftlers Klaus Fuchs; Koch-Verlag: Rostock 2005; ISBN 3-938686-44-8
- Eberhard Panitz: Treffpunkt Banbury oder Wie die Atombombe zu den Russen kam. Klaus Fuchs, Ruth Werner und der größte Spionagefall der Geschichte; Verlag Das Neue Berlin: Berlin 2003; ISBN 3-360-00990-8
- Gert Lange, Joachim Mörke: Wissenschaft im Interview. Gespräche mit Akademiemitgliedern über ihr Leben und Werk; Leipzig, Jena, Berlin: Urania, 1979
- Wolfgang Schreier (Hrsg.): Biographien bedeutender Physiker. Eine Sammlung von Biographien; Verlag Volk und Wissen: Berlin 19882; ISBN 3-06-022505-2
- "Jedes Blatt Papier war numeriert ..." – Professor Heinz Barwich über die Atomforschung in den Ostblockstaaten; in: Der Spiegel Nr. 44, 1965
- Carl Zuckmayer: Das kalte Licht. Drama in 3 Akten; Berlin, S. Fischer Verlag: Frankfurt a.M. 1955 (Ein fiktives Drama, dessen Hauptakteur Kristof Wolters deutliche Parallelen zur Person des Klaus Fuchs aufweist und das durch dessen Werdegang inspiriert worden ist.)
- Emil Fuchs (Vater von Klaus Fuchs): Mein Leben. Erster und zweiter Teil; Koehler & Amelang: Leipzig 1957 (I) und 1959 (II)
- Robert Chadwell Williams: Klaus Fuchs, Atom Spy; Harvard University Press: Cambridge (Massachusetts), London 1987; ISBN 0-674-50507-7
- Peter Millar: Gottes Feuer; Bastei-Lübbe: Bergisch Gladbach 2004 (Original: Stealing Thunder; London: Bloomsbury Publishing, 1999)
- „Furien des Fortschritts“? In: Die Weltbühne 72 (1977), Heft 41 vom 11. Oktober 1977, S. 1285–1288
- Jeremy Bernstein: Nuclear Weapons, Cambridge University Press 2008
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Klaus Fuchs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
