Klekking

Klekking er en biologisk prosess som skjer med befruktede egg når inkubasjonstiden er over og avkommet bryter ut av egget. En lang rekke med dyrearter legger egg, som inkuberes på ulike måter fra til klekking. Eggene kan ha både mykt og hardt skall, gjerne avhengig av hvilket miljø de skal klekkes i. Egg som klekker i vann eller fuktig jord er ofte myke, mens egg som klekker i luft eller på andre tørre plasser (for eksempel tørr sand) har hardt skall. Avkommet må i de fleste tilfeller bryte ut av innkapslingen selv. Det skilles mellom synkron og asynkron klekking. Nyfødt avkom kalles ofte klekklinger (flertall) i en kort tid, uavhengig av arten, ofte kun i noen timer.

Ved synkron klekking bryter avkommet ut av eggene omtrent samtidig og ganske uavhengig av når eggene ble lagt. Dette er blant annet vanlig hos mange insekter, koralldyr, krepsdyr, fisk, skilpadder og krokodiller med flere. Mange fugler har også synkron klekking, spesielt blant arter som er flokkorienterte. Kjøttmeis er et eksempel.^[1] Disse artene starter gjerne rugingen først når det siste egget er lagt.

Ved asynkron klekking bryter avkommet ut til ulik tid og kan derfor ha betydelig forskjell i størrelse når alt har klekket. Dette skjer gjerne hos arter hvor mattilgangen ved klekkingen kan være variabel og uforutsigbar ved tidspunktet for eggleggingen. Hos fugler med denne strategien starter rugingen når det første egget er lagt, og eggene kan klekke med én eller flere dagers mellomrom. Dette er en overlevelsesstrategi som sikrer at ikke alle ungene vil dø, om det skulle være matmangel. Strategien er blant annet vanlig blant rovfugler, ugler, hegrer og seilere.^[2]

• Egg
• Eggtann
• Ruging