Klemetsallmenningen

Klemetsallmenningen eller Clemensalmenningen (dansk) er en av Middelalderbyen Oslos allmenninger. Allmenningene gikk på tvers av byen, mens stretene gikk på langs. Klemetsallmenningen løp mellom Bjørvikshavna i vest og Alnaelva i øst. Østre delen er bevart i Kanslergata. Vestre del av Klemetsallmenningen er ikke markert i terrenget i dag, men det foreligger planer for å reetablere den vestre delen av Klemetsallmenningen som turvei der det lar seg gjøre.

Clemensallmenningen forløp er identifisert ved flere arkeologiske utgravninger. Innenfor planområdet er dette påtruffet av Gerhard Fischer i 1926 nærmest sjøen, Johan Meyer i 1892 og Peter Blix i 1877-78 i Smålensbanens trasé. Disse tegningene er satt sammen av Gerhard Fischer (Fischer 1950). Gateforløpet er ikke helt rett. Det går ikke parallelt med Bispeallmenningen, men kommer nærmere denne ned mot sjøen.

Norsk institutt for kulturminneforskning, 2007^[1]

Klemetsallmenningen hadde navn fra Klemetskirka som lå like sørvest for krysset Klemetsallmenningen – Østre strete. Det var rundt dette veikrysset Oslo ifølge arkeologer oppnådde bystruktur rundt år 1000. Østre strete regnes i mange sammenhenger som Oslo bys første innfartsvei, mens Klemetsallmenningen var byens første bygate. Lenger vest krysset Klemetsallmenningen over Vestre strete som har blitt etablert noe senere.

I øst, over Alnaelva, ble Geitabru reist på et relativt tidlig tidspunkt. Brua er kjent blant annet fra sagalitteraturen. Geitabru knyttet Klemetsallmenningen sammen med veifaret over lykkjun og oppover Ekebergskrenten, nedre del av dagens Ekebergveien (se Middelalderens kongevei over Ekeberg.

Den andre av Middelalderbyens allmenninger som navnet er kjent på i dag, er Biskopsallmenningen. Biskopsallmenningen lå like nord for Klemetsallmenningen.

• Klemedz almæinningenom (DN Oslo, 1364)
• Klemetzst almænninginum (DN Oslo, 1367)
• Clemezss almenninginom (DN Oslo, 1389)
• Klemetz almenningenom (DN Oslo, 1409)
• Clemetz almenningen (DN Oslo, 1455)

• Klemets-almenningrinn