Kleopatra I Syra
| Kleopatra I Syra Dronning av Egypt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 215 f.Kr. | ||
| Død | 176 f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Regjerende dronning  | ||
| Ektefelle | Ptolemaios V Epifanes | ||
| Far | Antiokos III den store | ||
| Mor | Laodike III | ||
| Søsken | Laodice IV Selevkos IV Filopator Antiokos IV Epifanes Antiochis Antiochus | ||
| Barn | Ptolemaios VI Filometor Kleopatra II Ptolemaios VIII Euergetes | ||
| Annet navn | Κλεοπάτρα Σύρα | ||
Kleopatra I Syra (gresk: Κλεοπάτρα Σύρα; født ca. 215, død 176 f.Kr.) var en prinsesse fra Selevkideriket og ved ekteskap dronning av ptolemeiske Egypt da hun ble gift med Ptolemaios V Epifanes. I 187 f.Kr. ble hun utnevnt til vesir. Da hennes mann døde i 180 f.Kr., hersket hun på vegne av sin sønn Ptolemaios VI Filometor inntil hun døde.
Familie
[rediger | rediger kilde]Kleopatra I Syra var datter av Antiokos III den store, konge av Selevkideriket, og dronning Laodike III. Hun ble gift med Ptolemaios V Epifanes i 193 f.Kr. De hadde minst tre barn:[1][2]
- Ptolemaios VI Filometor, født 186 f.Kr.
- Kleopatra II, født ca. 187 – 185 f.Kr.
- Ptolemaios VIII Euergetes «Fyskon», født ca. 184 f.Kr.
Biografi
[rediger | rediger kilde]I 197 f.Kr. hadde Antiokos III erobret en rekke byer i Anatolia som tidligere hadde vært kontrollert av det ptolemeiske kongedømme i Egypt. Romerne støttet egyptiske interesser, ettersom Roma var avhengig av import av egyptisk korn, da de forhandlet med selevkidekongen i Lysimakia i 196 f.Kr. Som svar på det romerske presset sa Antiokos III seg villig til å inngå fred med Ptolemaios V og forsegle fredsavtalen ved å la sin datter Kleopatra gifte seg med ham. De ble forlovet i 195 f.Kr. og bryllupet skjedde i 193 f.Kr. i Rafia.[3] På den tiden var Ptolemaios V rundt 16 år og Kleopatra I Syra var rundt 10 år gammel. Senere kom ptolemeiske konger til å argumentere at Kleopatra I hadde mottatt Koilesyria som medgift og derfor tilhørte dette området Egypt. Det er ikke klart om dette var tilfellet, men i praksis forble Koilesyria i besatt av Selevkideriket etter slaget ved Paneion i 198 f.Kr.[4]
Hennes epitet Syra har sin årsak at i Alexandria ble Kleopatra I kalt for «syreren».[5] Som en del av den ptolemeiske kulten ble hun æret sammen med sin ektemann som Theoi Epifaneis. På linje med oldtidens egyptiske tradisjon ble hun også gitt tilnavnet adelfe (= søster) av Ptolemaios V (mange av ptolemeiske dronningene var faktisk søstre av kongene). Et prestemøte som ble holdt i Memfis i 185 f.Kr. overførte alle æresbevisninger som Ptolemaios V hadde mottatt i 196 f.Kr. til hans hustru. Dette er bevitnet på Rosettasteinen.
I 187 f.Kr. ble Kleopatra utnevnt til vesir og ved hennes ektemanns død i 180 f.Kr. styrte hun på vegne av sin unge sønn Ptolemaios VI. Hun var den første dronning som ble enehersker av Egypt. Dette kan bli fastslått fra dateringsuttrykk på papyrus skrevet i årene fra 179 f.Kr. til 176 f.Kr. da Kleopatra ble kalt for Thea Epifanes, og hennes navn er skrevet før hennes sønn. Hun preget også egne mynter som også hadde hennes navn før hennes sønn.
Den 22. juni 2010 avdekket arkeologer en gullmynt som bar hennes bilde ved Kedesj i oldtidens Israel ikke langt fra grensen til dagens Libanon. Det er den tyngste (28 gram) og mest verdifulle gullmynt som noen gang er funnet i Israel.[6][7]
Rett før sin død hadde Ptolemaios V Epifanes planlagt å starte en krig mot Selevkideriket, men da Kleopatra I ble enehersker avsluttet hun øyeblikkelig alle krigsforberedelser rettet mot hennes bror Selevkos IV Filopator. Kleopatra I døde en gang rundt 176 f.Kr.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Huß, Werner (2001): Ägypten in hellenistischer Zeit. München, s. 540
- ^ «Cleopatra I» Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine. ved Chris Bennett
- ^ Polybios 18.51.10 og 28.20.9; Titus Livius 33.40.3 og 35.13.4; Appian: Syriaca 3.13 og 5.18
- ^ Polybios 28.1.2-3 og 28.20.6-10; Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), 12.154-155; Appian: Syriaca 5.18
- ^ Appian: Syriaca 5.18
- ^ «Israel finds rare 2,200-year-old gold coin», Haaretz
- ^ «Israel finds rare 2,200-year-old gold coin», nbcnews. Med avbildning av mynten
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Stähelin (1921): «Kleopatra 14)» i: Realencyclopädie der Classischen Altertumswissenschaft, vol. XI 1, spalte 738-740.
- Huß, Werner (2001): Ägypten in hellenistischer Zeit. München, s. 499; 514f.; 535; 537-540.
- Hölbl, Günther (1994): Geschichte des Ptolemäerreichs. Darmstadt, s. 125; 127f.; 147f.; 153.