Kommunistenes forbund

Kommunistenes forbund
Offisielt navn		Bund der Kommunisten
Stiftet		1. juni 1847
Land		Storbritannia
Hovedkontor		London (–1848) Köln (1848–)
		Karl Schapper
Ideologi		Revolusjonær sosialisme, Marxisme, kommunisme
Dagsavis		Neue Rheinische Zeitung (1848–1849)
Grunnlegger(e)		Karl Schapper, Friedrich Engels, Karl Marx
Flagg
Opphørt		november 1852
Erstatter		Kommunistisk korrespondansekomité, De rettferdiges forbund
Erstattet av		Den første internasjonale

Kommunistenes forbund var en radikal internasjonal organisasjon som ble grunnlagt i 1836 som De rettferdiges forbund og som ble oppløst i 1852. Organisasjonen er mest kjent for å være den første marxistiske organisasjonen og for å ha vedtatt Det kommunistiske manifest som sitt program.^[1]

De rettferdiges forbund var opprinnelig en sammenslutning av kristensosialister og utopiske sosialister, og hadde et program som kritiserte privateiendommen og det borgerlige samfunnet. I 1839 støttet de blanquistenes opprør i Paris og ble tvunget til å flytte organisasjonen til London. I 1847 deltok Karl Marx og hans Kommunistiske Korrespondansekomité på organisasjonens kongress i London, der de overtalte organisasjonen til skifte navn til Kommunistenes forbund. Slagordet ble samtidig endret fra «Alle mennesker er brødre» til «Arbeidere i alle land, forén dere». Senere samme år fikk Marx sammen med Friedrich Engels i oppdrag å skrive partiets program, som skulle bli Det kommunistiske manifest.^[2]

Forbundet spilte ingen rolle av betydning under revolusjonene i 1848, og den fikk en alvorlig knekk i 1850 da et innbrudd hos Marx førte til at store deler av organisasjonen ble rullet opp. Etter dette falt organisasjonen sammen, før den formelt ble oppløst i 1852.^[3]