Kongelibelle

Kongelibelle
Foto: James K. Lindsey
Nomenklatur
Cordulegaster boltonii Donovan, 1807
Synonymi
[syn.: C. annulatus]
Populærnavn
kongelibelle[1] (kongeøyenstikker)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Øyenstikkere
Familie		Kongelibeller
Økologi
Habitat:		i tilknytning til rennende ferskvann
Utbredelse:		Europa I sørlige Norge til Nordland.

Kongelibelle (Cordulegaster boltonii) er en øyenstikker som tilhører familiegruppen kongeøyenstikkere (Cordulegastridae).

Kongelibelle er utbredt i Europa. Finnes i det sydlige Danmark, Sverige og Finland. I sørlige Norge langs kysten til grensen av Nordland. Mangler i innlandet.^[1]

Kongelibelle har to underarter (varianter) i Europa, en i sør og en i nord.

Kongelibelle er nok den største øyenstikkeren i Norge, bakkroppen er mellom 54 og 64 millimeter lang. Kjønnene er ganske like. Fargene er mørk brun-svart med gule ringer. Hunnen kan skilles fra hannen på vedhenget bakerst på bakkroppen. Hunnen har kun et kort lite analvedheng (ovipositor). Hannen har lett synlige vedheng («tang») bakerst på bakkroppen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 85 og 90 millimeter.

Nymfen lever på bunnen av mindre bekker, som renner gjennom åpen skog, i lavlandet. Bunnen må være av sand og mindre steiner. Arten kan yngle i overraskende små bekker for en så stor øyenstikker. Kongelibelle foretrekker at vannet er næringsrikt og velger derfor gjerne mindre elver eller bekker som renner ut av et vann i lavlandet, i jordbruksområder. Jordbruk gir avsig av næringstoffer til vannet. Arten flyr i skog langs elven, men aldri inn i det åpne kulturlandskapet.

Eggene legges på bunnen under vannlinjen, i bunnslammet. Utviklingen tar 4-5 år. Nymfen overvintrer delvis nedgravd på bunnen. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe, men kan også fly ganske langt. Hannen flyr (patruljerer) ofte langs elven. Hunnen sitter gjerne litt gjemt i vegetasjonen.

Flygetiden er fra juni til ut august.

Kongelibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

• Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
• Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
• Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

• (en) kongelibelle i Global Biodiversity Information Facility
• (no) kongelibelle hos Artsdatabanken
• (sv) kongelibelle hos Dyntaxa
• (en) kongelibelle hos Fauna Europaea
• (en) kongelibelle hos NCBI
• (en) Kategori:Cordulegaster boltonii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Cordulegaster boltonii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Cordulegaster boltonii – detaljert informasjon på Wikispecies
• Kongelibelle – www.nhm.uio.no/norodo/ – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.