Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-11}} etter påstanden. 2020

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) var et rådgivende utvalg oppnevnt av den norske regjeringen hvert fjerde år. Utvalget hadde to funksjoner:

1. Gi myndighetene råd i saker som angår innvandrere
2. Føre en dialog mellom innvandrere og myndighetene

Kontaktutvalget ble oppnevnt for første gang i 1984 etter anmodning fra Stortinget til regjeringen. Den 1. januar 2010 startet KIMs 9. oppnevningsperiode, med Anita Rathore som leder. Fra 2010 var det Barn- likestillings- og inkluderingsminister som står ansvarlig for KIM.

I 2014 ble KIM avviklet.^[1]

I utvalgets mandat heter det:

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er et rådgivende, uavhengig organ for myndighetene i saker som angår personer med innvandrerbakgrunn .... KIM [kan] ha dialog med departementer og andre offentlige myndigheter, fag- og forskningsmiljøer, politiske partier, interesseorganisasjoner og andre relevante samarbeidspartnere om alle prinsipielle sider ved norsk politikk som angår innvandrere og deres barn.

Fra 1. januar 2010 besto KIM av 24 personer: Leder og 23 representanter for innvandrerbefolkningen oppnevnt fra 19 fylker etter nominasjon av innvandrerorganisasjonene.

Fra KIM først ble opprettet i 1984 og fram til 2003, besto KIM av ett forum som omfattet både representanter fra politiske partier, forvaltningen og innvandrerorganisasjoner.

Fra 2003 – 2009 ble utvalget omstrukturert med to fora med ulike funksjoner: Et Innvandrerforum med rådgivende funksjon bestående av personer med innvandrerbakgrunn fra ulike regioner i Norge, og Et Kontaktutvalg med dialogfunksjon bestående av medlemmene i Innvandrerforum i tillegg til representanter for sentrale myndigheter, de politiske partiene på Stortinget og Kommunenes Sentralforbund.

Fra 2010 er utvalget uten fast representasjon fra politiske partier og forvaltningen. Utvalgets dialogfunksjon skal ivaretas ved at utvalget selv inviterer politiske partier og forvaltningsmyndigheter til dialog fra sak til sak.

Utvalget tar opp saker av prinsipiell viktighet for den delen av befolkningen som har innvandrerbakgrunn.

Foruten utvalgsmøter, legger Kontaktutvalget tilrette for dialog mellom personer med innvandrerbakgrunn og myndigheter og politikere. Dette skjer i form av møter, seminarer og konferanser.

Innvandrerforum er videre aktive i å påvirke den offentlige politikken gjennom møter med den sentrale forvaltningen, ved å avgi høringsuttalelser og gjennom lobbyvirksomhet. De regionale representantene i utvalget står for konferanser og andre aktiviteter i sine regioner. Rådgivningsfunksjonen

• Offentlige høringssaker
• Innspill til pågående arbeid i forvaltningen
• Innspill på eget initiativ i aktuelle saker som KIM mener er viktige

Dialogfunksjonen

• Utvalgsmøter
• Seminarer og konferanser
• Deltakelse i eksterne fora, styrer utvalg og referansegrupper

Påvirkningsfunksjonen

• Brev til og møter med
  • fagdepartementer -statsråder
  • organisasjoner
  • politiske partier
• Deltakelse i Stortingshøringer og andre eksterne fora

KIM skal ha en leder og nestleder. Leder for utvalget oppnevnes av regjeringen. Nestleder skal velges av utvalget. Siden 1987, har nestleder i utvalget vært innvandrerrepresentant. Nestleder har også fungert som leder for innvandrergruppa. Siden KIM ble opprettet, har det vært fem ledere og syv nestledere:

I 1980, la Kommunal- og arbeidsdepartementet frem en stortingsmelding om Norges innvandrerpolitikk – St.meld. 74 (1980/81). Under Kommunal- og miljøvernkomiteens behandling av denne meldingen, møtte komiteen en rekke delegasjoner fra innvandrernes organisasjoner som understreket at det var behov for en offentlig kontaktflate mellom innvandrerbefolkningen og de norske myndighetene.

I Komiteens innstilling drøftes behovet for et kontaktorgan mellom innvandrernes organisasjoner og myndighetene. i Stortingsinnstilling nr S. 183/1981 heter det:

...det vil være en praktisk ordning for å styrke kontakten med norske myndigheter, at det opprettes et kontaktorgan med representasjon fra organisasjonene for å samordne innvandrernes syn på saker som angår dem. En slik styrket kontakt og et forbedret samarbeid mellom myndighetene og innvandrerorganisasjonene synes å være helt påkrevet i svært mange sammenhenger for å sikre innvandrerne innflytelse på saker som angår dem og for å sikre de mest hensiktsmessige løsninger på problemer som oppstår, samt å forhindre at misforståelser oppstår blant annet som følge av manglende informasjon.

Etter en rekke møter mellom innvandrerforeninger og myndighetene i 1981-1983, ble ulike modeller for sammensetning av og mandat for et slikt kontaktorgan drøftet. Mens departementet gikk inn for et rent innvandrerråd, gikk organisasjonene inn for et blandet utvalg med representanter for både innvandrerorganisasjoner, politikere, og fagmyndighetene. Resultatet ble en prøveordning med representanter for innvandrerorganisasjoner, fagmyndighetene og organisasjonslivet.

Fra KIM ble oppnevnt for første gang i 1984, var utvalget en prøveordning. Det var meningen at etter prøveperiode at utvalget kunne bli permanent. Både ved annen- og tredjegangsoppnevningen ble det imidlertid klart at utvalget ikke hadde funnet en form som både innvandrerorganisasjonene of myndighetene følte seg komfortable med.

KIM ble opprettet første gang i 1984 med 30 medlemmer. Tidligere Kommunalminister Harriet Andreassen ledet utvalget. Fra myndighetene møtte representanter for Kommunal- og arbeidsdepartementet, Justisdepartementet, Kirke- og undervisningsdepartementet, Sosialdepartementet, Kultur- og vitenskapsdepartementet, Statens utlendingskontor og Statens flyktningesekretariat.

Fra norske organisasjoner møtte representanter for Landsorganisasjonen, Norsk arbeidsgiverforening, Norske kommuners sentralforbund, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Norsk studentunion.

Fra innvandrersiden møtte representanter for innvandrere fra Oslo, Agder, Østfold, Vestfold, Rogaland, Hordaland, og Trøndelag.

Evalueringen av perioden: En evalueringsgruppe ble nedsatt av KIM til å vurdere både utvalgets arbeid, sammensetning og mandat.

Evalueringsgruppen var kritisk til at myndighetene i utvalget hadde vært stort sett passive, og kun i liten grad hadde tatt opp saker i utvalget. Dette førte til at en rekke småsaker ble tatt opp av innvandrermedlemmer i utvalget, mens større prinsipielle forhold ikke ble drøftet. Samtidig stilte gruppen seg kritisk til at de råd og anbefalinger som utvalget fremmet, kun i liten grad ble tatt hensyn til.

Evalueringsgruppen fremmet forslag om at både utvalgets mandat og sammensetning skulle endres i fremtiden i fire forhold:

• opprettelse av et innvandrerråd med representanter fra hele landet.
• det blandet Kontaktutvalg med representanter for innvandrerrådet og myndighetene
• politisk representasjon i KIM
• enten leder eller nestleder i utvalget skulle være en innvandrer.

Etter at prøveperioden utløp den 1.1.1986, gikk Kommunal- og arbeidsdepartementet inn for å videreføre utvalget i samme form som før, og anmodet organisasjonene i de ulike landsdeler om å foreslå nye representanter til KIM. Det nye Kontaktutvalget skulle drøftes på en landskonferanse i Oslo i juni.

Misnøye blant innvandrerforeninger i Oslo førte til at de utpekte representanter ikke møtte i KIM før visse endringer ble foretatt i utvalgets sammensetning og mandat. For det første, skulle stortingspolitikere tas med i utvalget, for det andre skulle utvalget oppnevnes av regjeringen, ikke av departementet, for det tredje skulle det være anledning til å avholde landsomfattende konferanser for innvandrerorganisasjoner.

En landskonferanse i juni 1986 sluttet seg til denne innstillingen, og nedsatte en forhandlingsdelegasjon som fikk mandat til å formulere innvandrerorganisasjonenes krav og legge disse fram for kommunalministeren.

Som resultat av disse forhandlinger, erstattet departementet de norske organisasjoner i utvalget med de politiske partier som satt på Stortinget. Videre skulle utvalget selv velge nestleder (underforstått en innvandrerrepresentant). For det tredje aksepterte departementet at KIM kunne arrangere landsomfattende konferansene dersom utvalget så behov for dette.
Både Departementet og innvandrerorganisasjonene anså den nye sammensetning som en prøveordning og ønsket at utvalget skulle evalueres på ny ved slutten av perioden. Derfor skjedde oppnevningen ikke i regjeringen, men i departementet.

I neste perioden ble KIM ledet av Gro Balas og Shahbaz Tariq ble valgt til nestleder.

Fem politiske partier ble representert i utvalget: Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og Kristelig folkeparti. Ordningen med landsomfattende innvandrerkonferanser ble innført og det ble i alt avholdt 5 konferanser i perioden.

Under perioden, ble det foretatt store forandringer i organiseringen av statens forvaltning av utlendings- og innvandrersaker, bl. a. opprettelse av UDI, omstrukturering av ansvaret for flyktningmottak, og sammenslåing av SIBO og FLYBO til SIFBO. UDI ble representert i utvalget istedenfor flyktningesekretariat og utlendingskontoret, og SIFBO fikk et medlem i utvalget.
Under Kommunal- og arbeidsdepartementets evaluering av utvalgets andre prøveperiode, gikk departementet på nytt inn for et rent innvandrerråd med et mindre, tilhørende, kontaktutvalg, men denne ordning igjen ble sett på med skepsis av innvandrerkonferansen i Bergen, der forslaget ble drøftet. Innvandrerkonferansen gikk inn for å innføre regelmessige regionale konferanser, slik at samråding mellom innvandrerforeninger lokalt ble styrket, og ba departementet om å utrede videre mulighetene for et landsomfattende innvandrerråd og tilhørende regionale innvandrerråd.

I denne perioden ble Odd Einar Dørum oppnevnt som leder og Emrullah Gürsel valgt som nestleder. Departementet så det ikke som formålstjenlig ennå å opprette KIM som permanent utvalg på bakgrunn av innvandrerorganisasjonenes usikkerhet, slik at også tredje utvalget var en prøveperiode.
Representasjonen i utvalget ble til dels endret fra innvandrersiden, i og med en klarere inndeling av landet i 7 regioner. For første gang fikk Buskerud, Hedmark og Oppland en representant, og Nord-Norge en representant i utvalget på bekostning av en representant fra Oslo og en fra Vestlandet.

De landsomfattende konferanser ble videreført, med færre og lengre konferanser. Det ble avholdt tre konferanser i perioden. Ordningen med regionale konferanser ble innført i 1989 i forbindelse med valg av representanter til utvalget, og videreført i perioden. Utvalget la i perioden vekt på å utrede større saker istedenfor å behandle småsaker på løpende bånd. Resultatet ble tre utredninger, om innvandrerungdommens situasjon, om innvandrere og rettssikkerhet, og om aktiv deltakelse i samfunnet. I tillegg ble det igangsatt en utredning av forholdet mellom politiet og minoriteter, og utgitt en rapport fra en landsomfattende konferanse for innvandrerkvinner om innvandrerkvinners situasjon i Norge.

Odd Einar Dørum ble gjenoppnevnt som leder for denne perioden. Maria Teresa Storm Bjerke var nestleder i tiden 1993-94 og Amara Ranaweera var nestleder i 1995. Sammensetningen av utvalget ble videreført fra forrige periode. Representasjonen på innvandrersiden ble endret etter oppdelingen av landet fra 7 til 13 regioner. I tillegg fikk RV observatørstatus i utvalget etter å ha blitt valgt inn på Stortinget høsten 1993. Kvinneandelen blant innvandrerrepresentantene i utvalget økte også betraktelig fra 6 av 16 i 1990 til 9 av 17 i 1993.

Det ble gjennomført tre landsomfattende konferanser i regi av utvalget i perioden, samt en ekstraordinær konferanse i samarbeid med Barne- og familiedepartementet for og med innvandrerungdom fra hele landet. Ordningen med de årlige regionale konferansene har blitt videreført. Ansvar for planlegging og praktisk gjennomføring av konferansene har påhvilt de regionale innvandrerrepresentantene i utvalget. I tillegg til å ferdigstille arbeidet om forholdet mellom politi og minoriteter, innledet utvalget perioden med en drøfting av prioriterte satsningsområder. Resultatet ble to utredninger om henholdsvis utenlandske kvinner og oppholdstillatelse og forholdet minoritet/majoritet. I tillegg har saker vedrørende barn og unges situasjon, skolegang og opplæringssystemet, rekruttering i arbeidslivet, levekårsforhold m.m. vært viet mye oppmerksomhet av utvalget.

Perioden var kort, oppnevningen gjaldt kun for to år. Dette for at KIMs perioder fra og med oppnevningen i 1998 skal følge stortingsperiodene. Odd Einar Dørum ble gjenoppnevnt for siste gang som leder for denne perioden. og Amara Ranaweera Ble valgt som nestleder. Fra september og ut året 1997, ble Dørum permittert som leder fordi han gikk inn i regjeringen som sanferdselsminister, og Amara Ranaweera ledet utvalget de siste månedene.

KIMs satsningsområder for perioden:

• Gi bidrag til det pågående Stortingsmeldingsarbeidet
• Aktiv oppfølging av regjeringens handlingsplan for bedre bruk av innvandrernes kompetanse.
• Rette søkelys på innvandrerorganisasjoner og bidra til å få et bedre grunnlag for at disse organisasjoner virker som interesseorganisasjoner
• Prøve å skape perspektiver på barn og unges situasjon
• Bidra til å skape grunnlag for dialog i religiøse spørsmål.

Det ble gjennomført to landskonferanser i perioden:

• 1996 Minoritet/Majoritet på Vettre i Asker, og
• 1997 Likestilling og Diskriminering i arbeidslivet i Trondheim.

Bernt Bull ble oppnevnt som leder, og Madhu Sharma ble valgt som nestleder. Denne oppnevningsperioden ble det lengste i KIMs historie: ved oppnevningen skulle perioden vare 4 år, men på grunn av omorganiseringsplaner ble perioden forlenget med et år.

KIMs satsningsområder for perioden:

• Likestilling/likeverd/diskriminering
• Barn/unge – oppvekst og sosialt nettverk
• Samfunnsdeltagelse på ulike arenaer
• Bidra til å skape perspektiver når det gjelder de kommunale tilbudene til minoritetsgruppene, med særlig fokus på temaene bolig og helse
• Innvandrerkvinners egne utviklingsmuligheter
• Forskning og kunnskapsutvikling
• Innvandrere i det frivillige organisasjonslivet
• Langsiktig integrering

Det ble gjennomført fire landskonferanser i perioden:

• 1998 Minoriteter i lokalpolitikken – om innvandreres deltakelse i lokalpolitikk og politisk partivirksomhet, 30. oktober-1. november, Oslo
• 2000 Deltakelse-Medbestemmelse-Innflytelse – om innvandrere i organisasjonslivet, 10.-11. mai, Tjøme
• 2001 Rasisme og diskriminering – om utvikling i retning av et bedre vern mot diskriminering, 2.-4. november, Asker
• 2002 På lang sikt – om inkludering, integrering og likestilling av minoritetsgrupper på lang sikt, 1.-2. november, Kristiansand

Det regionale virksomhet fortsatte som i tidligere perioder. En intern arbeidsgruppe utredet dette arbeidet og fremmet forslag om forbedringer som kunne gjennomføres. På grunn av kapasitetsbegrensninger som følge av evalueringen, ble det lite regionalt arbeid i 2001 og 2002.

Rita Kumar ble oppnevnt som leder, og Farah Ali valgt som nestleder. Dette var første gang en person med innvandrerbakgrunn ble oppnevnt til å lede KIM.
Fordi forrige utvalgsperioden ble forlenget med et år, ble denne perioden kortet ned til 3 år, slik at neste oppnevning skulle samsvare med stortingsperioder.

KIMs satsningsområder for perioden:

• Barn og unge
• Arbeid med stortingsmelding om et flerkuturelt Norge
• Fortløpende oppfølging av lovarbeid

Det ble gjennomført tre landskonferanser i perioden:

• 2003: Vår felles framtid – bekymringer og forventninger, 17.-18. oktober, Trondheim
• 2004: Det flerkulturelle Norge – myte eller virkelighet?, 7.-9. oktober, Sandvika
• 2005: Minoritetens stemme i valgkampen, 27.-28. mai, Oslo

Rita Kumar ble gjenoppnevnt som leder, og Fauzia Hashi valgt som nestleder. KIMs satsningsområder for perioden:

• Inkluderende arbeidsliv
• Oppvekstvilkår for barn og unge
• Deltakelse og mobilisering
• Arbeid med sentrale lovverk
• Helse og levekår

Det ble gjennomført fire landskonferanser i perioden:

• 2006: Mangfold og inkludering – nye utfordringer for minoritetsorganisasjoner
• 2007: Alle Stemmer! – knyttet til KIMs kampanje for økt valgdeltakelse.
• 2008: Verden i Norge – Ungdom-Mangfold-Identitet
• 2009: Vi tjener på mangfold -