Koronavirus

For det nye koronaviruset, se SARS-CoV-2. For den pågående pandemien, se Koronaviruspandemien.
Koronavirus
Nomenklatur
Orthocoronavirinae
Populærnavn
koronavirus
Hører til
RNA-virus
Modell av et koronavirus
Modell og snitt av koronavirus
Plakat med informasjon til reisende under koronavirusutbruddet i 2019–2020.

Koronavirus (latin Orthocoronavirinae) er en gruppe RNA-virus som blant annet kan forårsake forkjølelse, men som også kan forårsake langt alvorligere sykdommer, som SARS, MERS og COVID-19.

Viruset, som i utgangspunktet stammer fra flaggermus, gir diaré hos kuer og griser, mens kyllinger kan få en lungesykdom. Hos mennesker gir virusgruppen normalt forkjølelse, men noen koronavirus kan forårsake influensalignende (brystsmerter) sykdommer som kan få et alvorlig forløp.[1] Koronavirus har sitt navn fra corona, latin for 'krans, krone', som refererer til utseende på viruset som har en overflate med små tagger, som en krone eller solkrans.[2]

Koronaviruset har vært kjent siden 1932.[3] «Alfakoronavirus» ble oppdaget på 1960-tallet hos kyllinger og i nesene på forkjølte pasienter, skal ikke forveksles med SARS-CoV som ble oppdaget i 2003, MERS-CoV i 2012 (oppdaget i Midtøsten) eller SARS-CoV-2 fra Wuhan i Kina, da disse 4 typene er 4 helt forskjellige typer virus. Siden dette klassifiseres som et RNA-virus, er dette også grunnen til RNA-vaksinene.

Viruset kan overleve opptil tre dager på noen overflater, så som plast eller stål, mens den vanligvis dør ut innen en dag på kartong.[4]

Koronaviruset overføres også via dråper som slynges ut i luften gjennom for eksempel hosting - dråpesmitte.[5] Forskningsresultater viser at koronaviruset kan bli hengende i luften i aerosoler i opptil flere timer og bevege seg flere meter.[6][7]

Sykdom hos mennesker

[rediger | rediger kilde]

Koronavirus fører til vanlig forkjølelse hos voksne og barn. Det kan, i likhet med en mengde virus, gi atypisk lungebetennelse.[8] SARS-varianten av viruset kan gi «severe acute respiratory syndrome» (SARS) og forårsaket 774 dødsfall i 17 land i 2002 og 2003. I september 2012 ble en ny variant, MERS-CoV oppdaget, som forårsaket 52 dødsfall i Saudi-Arabia i 2013. Fram til 2019 var 2468 tilfeller av MERS-CoV oppdaget, og 851 var døde som følge av dette svært farlige viruset. MERS-CoV smitter mellom mennesker, men bare i begrenset grad.[9][10][11] I desember 2019 ble en ny variant SARS-CoV-2 (først kalt 2019-nCoV), svært lik SARS-viruset, oppdaget i Wuhan i Kina. Viruset, som ble antatt å ha smittet mennesker først i november 2019,[12] og kan gi sykdommen COVID-19. 9. februar 2020 var det 37.591 smittede og 814 døde personer og 2.920 har blitt bra igjen.[13] 15 dager senere var minst 77.000 smittet i 30 land, der Sør-Korea, Iran og Italia var de med flest smittede utenfor Kina.[14]

Mange av de som blir innlagt på sykehus blir bedre og kan skrives ut.[15] I jakten på en vaksine mot SARS-CoV-2 har australske forskere klart å isolere viruset, og russiske og kinesiske forskere samarbeider.[16][17] Pr. 15. august 2020 er over 21,5 mill. mennesker bekreftet smittet, og 767 332 mennesker bekreftet døde. Blant de smittede er over 14 mill. friskmeldte.[18]

Hjertemuskelbetennelse og hjerteposebetennelse har blitt rapportert som en sjelden bivirkning på mRNA-vaksiner for koronavirus.[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Coronavirus». NHI.no. Besøkt 30. januar 2020. 
  2. ^ Oppslagsordet «koronavirus» i Det Norske Akademis ordbok
  3. ^ «Mechanisms of Coronavirus Cell Entry Mediated by the Viral Spike Protein». US National Library of Medicine, National Institutes of Health. Besøkt 3. februar 2020. 
  4. ^ Mandavilli, Apoorva (17. mars 2020). «How Long Will Coronavirus Live on Surfaces or in the Air Around You?». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 7. juli 2020. 
  5. ^ Klein, Jörn (14. mars 2020). «koronavirus». Store medisinske leksikon. Besøkt 15. mars 2020. 
  6. ^ AS, TV 2. «Ekspertene er ikke i tvil: - Korona sprer seg i luften». TV 2 (på norsk). Besøkt 7. juli 2020. 
  7. ^ Mandavilli, Apoorva (6. juli 2020). «Airborne Coronavirus: What You Should Do Now». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 7. juli 2020. 
  8. ^ Forgie, Sarah; Marrie, Thomas J. (28. februar 2009). «Healthcare-Associated Atypical Pneumonia». Seminars in Respiratory and Critical Care Medicine. 30 (01): 067–085. doi:10.1055/s-0028-1119811. Arkivert fra originalen 5. juni 2018. Besøkt 30. januar 2020 – via www.thieme-connect.de. 
  9. ^ Assiri, Abdullah; McGeer, Allison; Perl, Trish M.; Price, Connie S.; Al Rabeeah, Abdullah A.; Cummings, Derek A.T.; Alabdullatif, Zaki N.; Assad, Maher; Almulhim, Abdulmohsen; Makhdoom, Hatem; Madani, Hossam; Alhakeem, Rafat; Al-Tawfiq, Jaffar A.; Cotten, Matthew; Watson, Simon J.; Kellam, Paul; Zumla, Alimuddin I.; Memish, Ziad A. (1. august 2013). «Hospital Outbreak of Middle East Respiratory Syndrome Coronavirus». The New England journal of medicine. 369 (5): 407–416. PMC 4029105 Åpent tilgjengelig. PMID 23782161. doi:10.1056/NEJMoa1306742 – via PubMed Central. 
  10. ^ Butler, Declan (14. mars 2013). «Receptor for new coronavirus found». Nature News. 495 (7440): 149. doi:10.1038/495149a – via www.nature.com. 
  11. ^ «Rapid advice note on home care for patients with Middle East respiratory syndrome coronavirus (MERS-CoV) infection presenting with mild symptoms and management of contacts» (PDF). 8. august 2013 – via www.who.int. 
  12. ^ «Wuhan seafood market may not be source of novel virus spreading globally». Science | AAAS. 26. januar 2020. 
  13. ^ You, Tracy (29. januar 2020). «China searches for tens of thousands of passengers due to coronavirus». Mail Online. 
  14. ^ «Coronavirus: Which countries have confirmed cases?». www.aljazeera.com. Besøkt 24. februar 2020. 
  15. ^ Bhattacharjee, William Feuer,Berkeley Lovelace Jr ,Riya (29. januar 2020). «Coronavirus live updates: Outbreak is 'grave concern' as infections spread beyond China». CNBC. 
  16. ^ Sheikh, Knvul; Thomas, Katie (28. januar 2020). «Researchers Are Racing to Make a Coronavirus Vaccine. Will It Help?» – via NYTimes.com. 
  17. ^ «US, China and Russia rush to work on vaccine as coronavirus spreads». 30. januar 2020. Besøkt 30. januar 2020 – via www.trtworld.com. 
  18. ^ «Coronavirus Update (Live): 21,563,543 Cases and 767,332 Deaths from COVID-19 Virus Pandemic - Worldometer». www.worldometers.info (på engelsk). Besøkt 15. august 2020. 
  19. ^ Publisert. «Myokarditt hos gutter og unge menn kan forekomme oftere etter Spikevax-vaksinen fra Moderna». Folkehelseinstituttet (på norsk). Arkivert fra originalen 19. januar 2022. Besøkt 12. januar 2022. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Koronavirus&oldid=24485526»