Korstegnet

I katolsk tradisjon slås korset fra venstre mot høyre...
... blant de ortodokse motsatt. Korstegn i en ortodoks begravelse.

Korstegnet eller korsets tegn er en rituell gest og kristent symbol som består i at man beveger hånden slik at det tegnes et kors. Praksisen med å slå korsets tegn spiller en viktig rolle i flere kirkesamfunn, og kan bli brukt både under gudstjenesten og som en del av ens personlige bønn og tilbedelse.

Det ser ut til at det i oldkirken lenge ble markert bare med et korstegn på pannen. Noen århundrer senere ble korsets tegn også utført over andre deler av kroppen.

Korsets tegn ble opprinnelig slått i enkelte deler av den kristne verden med kun høyre tommel over pannen.[1] I andre deler av den tidlige kristne verden ble det gjort med hele hånden eller med to fingre.[2] Rundt år 200 i Kartago (det moderne Tunis) skrev Tertullian: «Vi kristne sliter ut våre panner med korsets tegn.»[3] Hippolyt av Roma anbefaler i Den apostoliske tradisjon å besegle seg selv i pannen i tider med fristelse, og det blir beskrevet som «lidelsens tegn».

Den katolske og Den ortodokse kirke

[rediger | rediger kilde]

Korstegnet er en kristen fromhetspraksis og en bønn særlig utbredt i den katolske og den ortodokse kirke. Ofte markerer man ytterpunktene i et kors på seg selv ved å berøre panne, bryst og skuldre. Det er vanlig å si «I Faderens, og Sønnens, og den hellige ånds navn. Amen» under utførelsen.

I katolsk tradisjon berører man først venstre skulder og så høyre, mens man i ortodoks tradisjon først berører høyre skulder. Det er uklart hvordan forskjellen har oppstått. Ortodokse kristne forklarer sin måte å gjøre korstegnet på med at Dismas («den gode røveren») hang på Jesu høyre side ved korsfestelsen; det finnes ingen spesiell forklaring på den katolske skikken.

Korstegnet brukes av både katolikker og ortodokse spesielt når man går inn i en kirke og under gudstjenesten, men også i andre sammenhenger. Dette henger sammen med at tegnet oppfattes som en kort bønn som er enkel å fremsi hver gang man f.eks. skal kjøre bil, gjøre noe vanskelig eller før et måltid. Det er også vanlig å starte og avslutte all bønn med korstegnet.

Det lille korstegnet

[rediger | rediger kilde]

Det lille korstegnet gjøres ved tegne et lite kors med tommelen, normalt på pannen. Det brukes mye ved velsignelser og salving med hellige oljer. I katolske messer gjør man det lille korstegnet tre ganger (på panne, munn og hjerte) når evangeliet leses.

Andre kirker

[rediger | rediger kilde]

Martin Luther skal ha snakket om å gjøre korsets tegn hver morgen som en påminnelse om at man er kristen. I dag bruker flere evangeliske kirker korsets tegn i forbindelse med visse deler av gudstjenesten. I den norske kirke brukes det i forbindelse med dåp og prestens velsignelse av menigheten fra alteret.

I århundrer etter reformasjonen knelte kirkegjengerne og brukte korstegnet når de kom inn i kirken, likeså ved begynnelsen av nattverden og under velsignelsen. Ennå i 1830 knelte de fleste på Vestlandet. I et brev til en biskop på visitas i Gloppen i 1824, foreslo en bonde en forenkling av «den seksfoldige Knælen», dels ble det urolig, dels pga «det forargelige i stillingen som ofte deri blir en følge».[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Romano Guardini: Von heiligen Zeichen (Topos-Taschenbücher; 365). 7. Aufl. Matthias-Grünewald-Verlag, Mainz 2008, ISBN 978-3-8367-0365-9, S. 12.
  • Katechismus der Katholischen Kirche. Oldenbourg-Verlag, München u. a. 1993, ISBN 3-486-56038-7, Nr. 1671.
  • Pierre Erny: Le signe de la croix : Histoire, ethnologie et symbolique d'un geste « total », éd. L'Harmattan, 2007
  • Nicolas Molinier: « À propos de l'histoire du signe de la croix [archive] », sur orthodoxie.com, 2007 (consulté le 21 mars 2021)