Kortspill

Wiktionary har ordbokoppføringer om kortspill

Kortspill er en samlebetegnelse på en rekke spill hvor det brukes spillekort. Det finnes et utall av forskjellige kortspill over hele verden, men det er vanskelig å dele dem inn i et system eller grupper etter et enkelt prinsipp. I de fleste spill blir kortene imidlertid delt ut til spillerne som skal holde dem slik at de andre spillerne ikke ser dem, dette kalles spillerens hånd. Noen kortspill spilles nesten utelukkende i et bestemt land eller etnisk gruppe.

Formålet med kortspill kan være hyggelig samkvem og tidtrøyte, men kortspill kan også være spill om penger eller andre verdisaker, som ved Poker og Tjueen. Bridge er et kjent internasjonalt kortspill med budrunder som blir brukt i turneringer på alle nivå, et lag består her av to spillere og spillet krever både ferdigheter og samarbeid. Gris er et tradisjonelt norsk spill som kan spilles fra man er veldig liten. Andre populære spill i Norge er Vri-åtter, Spardame og Amerikaner.

Et kortspill for en person kalles kabal.

Kortspillene skal ha oppstått i Kina og kom til Europa med muslimene på 1300-tallet og det spredde seg raskt. I skriftruller fra Kinas Tang-dynasti nevner et spill med papirfliser (selv om disse liknet mer på moderne domino enn kort), og eksperter anser dette som den første skriftlige dokumentasjonen for kortspill. En håndfull europeisk litterær referer på slutten av 1300-tallet til den plutselige ankomsten av et "Saracens spill", noe som antydet at kort ikke kom fra Kina, men fra Arabia. Nok en hypotese argumenterer for at nomader hadde med seg fortune-spåkort fra India, og dette ennå tidligere kan ha vært forløperen til spillkort. Uansett, kommersielle muligheter muliggjorde sannsynligvis overføring av kortspill mellom Østen og Europa.

I Europa i middelalderen var kortspill et svært utbredt tidsfordriv og det førte til pengespill, drikking og en rekke andre laster, som også trakk juks og charlataner til bordet. Kortspill ble så utbredt og forstyrrende at myndighetene enkelte steder forbød det. Moralpredikantene advarte mot alt kortspill kunne føre til. I sin bok The Game of Tarot forklarer historikeren Michael Dummett at en ordinasjon fra 1377 forbød kortspill på arbeidsdager i Paris. Lignende forbud ble vedtatt i hele Europa da predikanter prøvde å regulere kortspill, overbevist om at “Djevelens bildebok” bare førte til et liv i fordervelse.^[1]

Noen vanlige norske kortspill med tradisjonelle spillekort.

Man kan for eksempel skille mellom spill med tradisjonelle spillkort og samlekortspill/patenterte kortspill. De tradisjonelle spillkortene finnes i 4 kortfarger: spar, kløver, hjerter og ruter. Hver av kortfargene har valørene: 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, knekt, dame, konge og ess. Eksempler på samlekortspill er Magic: The Gathering, Pokemon og Digimon. Her er kortene og reglene spesifikke for de respektive spillene. Det samme gjelder andre patenterte kortspill slik som Uno.

Trumf er en kortfarge, som er sterkere enn de andre fargene. Generelle trumfregler er, at trumf kun kan brukes, hvis spilleren er renons i (dvs. mangler) den spilte fargen, eller han har utspillet eller trumffargen er spilt ut.

I tillegg kan tradisjonelle kortspill lett deles i to hovedgrupper: kortspill for en person (kabal) eller kortspill for flere spillere.

• Farge
• Omgang
• Runde
• Stikk
• Trumf
• Valør
• Renons
• Singleton