Kottabos

Kottabos (gresk κότταβος) var et ferdighetsspill som var populært under greske symposier og i badehus i antikken, spesielt i 5. og 4. århundre f.Kr.

Spillet består i hovedsak av at man kaster en liten mengde vin fra en kylix mot et mål. Dette krever betydelig fingerferdighet, og det å være flink i kottabos ble regnet som like gjevt som å være god i en idrett som spydkast. Det var et svært populært spill, og på Sicilia, og muligens også andre steder, reiste man spesielle bygninger der deltagerne kunne sitte i sirkel rundt målet. Som med mange andre spill der både dyktighet og en viss porsjon flaks spiller inn, ble den enkeltes resultat i kottabos ofte sett som et tegn på hvordan det ville gå med personen fremover – spesielt i tilknytning til kjærlighetslivet. Det var ikke uvanlig med en premie eller veddemål i forbindelse med spillet.

Det ser ut til at kottabos først ble spilt på Sicilia, men det spredde seg raskt gjennom Hellas fra Thessalia til Rhodos. I Athen var det svært populært og ikke minst moteriktig i klassisk tid. De fleste store greske forfattere fra denne perioden nevner kottabos i sine skuespill, og man finner også mange avbildninger på vaser. I romersk tid hadde spillet dødd ut, og i den latinske litteraturen nevnes det knapt.

Målet er å kaste den siste resten av vin i en kylix på en slik måte at den treffer et mål uten å ha brutt opp underveis. Målet var gjerne et bronsestativ med en liten statuett som holdt en skive, kalt plastinx. Midt på stativet var det en større skive, kalt manes. Et perfekt kast slo av plastinx slik at den falt ned på manes og lagde en lyd som en gong. Både vinslumpen og lyden ble kalt latax (λάταξ). Den som kastet skulle ligge slik man normalt lå til bords under et symposion, og bare høyre arm kunne brukes.

Det finnes flere variasjoner av spillet, med andre måltavler. De vanligste var en variant hvor man lot små skåler flyte i et basseng; spillerne skulle så kaste vin i skålene så de sank, og en variant hvor man brukte et mer avansert bronsestativ med flere elementer. Dette kunne brukes på flere forskjellige måter, men bruken er noe uklar da varianten hadde gått av moten på det tidspunkt hvor man begynner å få skriftlige kilder.

• Sartoris, C.: Das Kottabos-Spiel der alten Griechen. 1893.
• Higgins, A.: “Recent Discoveries of the Apparatus used in playing the Game of Kottabos.” Archaeologia, li. 1888.
• Daremberg and Saglios: “Kottabos.” Dictionnaire des antiquités
• de Fouquières, L. Becq: Les Jeux des anciens. 1873.
• Helbig, Wolfgang: Mittheilungen des Deutschen Archäologischen Instituts. Römische Abtheilung i. 1886.