Krøderen
| Krøderen | |||
|---|---|---|---|
| Krøderfjorden | |||
 Krøderfjorden sett fra Norefjell. | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune(r) | Flå, Krødsherad | ||
| Areal | 43,91 km²[1] | ||
| Reguleringshøyde | 133,19–130,59 moh. [1] | ||
| Magasinvolum | 100 mill. m³[1] | ||
| Dybde | 130 m (maks)[2] | ||
| Volum | 1,34 km³ [2] | ||
| Nedbørfelt | 5 091,06 km²[3] | ||
| Vassdrag | Hallingdalsvassdraget og Drammensvassdraget | ||
| Tilløp | Hallingdalselva Solheimselvi Gulsvikelvi Lielvi Trommaldelvi Buøynelvi Enderudelva Ringneselva Sandumelva Logneelva Bjøreelva Fyranelva | ||
| Utløp | Snarumselva | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 541174 6668683 | ||
 Krøderen 60°09′11″N 9°44′30″Ø | |||
Krøderen eller Krøderfjorden (de to navnene er sidestilte[4]) er en klar, kalkfattig lavlandsinnsjø som ligger i Krødsherad og Flå kommuner i Buskerud. Den strekker seg cirka 41 kilometer nordover fra tettstedet med samme navn og ender ved Gulsvik i Flå, sør i Hallingdal. Den viktigste vanntilførselen kommer fra Hallingdalselva i nord, men en rekke småelver og bekker tømmer også til fjorden. Utløpet ligger i sørenden av innsjøen og skjer via Snarumselva, som videre tømmer til Drammenselva ved Geithus.
Innsjøen er regulert og har et areal på 43,91 km² og et vannspeil som normalt ligger rundt 133,19–130,59 moh. Nedbørsfeltet utgjør 5 091,06 km².[3] Maks dybde er 130 meter, mens middeldybden er 32 meter.[5] Midlere årlig avløp utgjør cirka 3 702 millioner m³.[5]
Ved Noresund er det veibru over til vestsiden av innsjøen, der blant annet oppfarten til Norefjell finnes. Fjellmassivet er et svært populært vintersportssted, med mange hytter og flere hoteller. Litt sør for Noresund ligger Bjørøya med Villa Fridheim, kjent fra blant annet TV-serien Soria Moria.
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Ved Noresund (langs fylkesvei 280) er det bru over innsjøen, som på det punktet er cirka 200 meter bred. Riksvei 7 går langs innsjøen mellom Ørgenvika og Gulsvik, parallelt med Bergensbanen. Frem til 2014 gikk riksvei 7 langs innsjøen mellom Noresund og Ørgenvika, men denne strekningen har vært synonym med fylkesvei 280 etter at riksveien fra 6. juni 2014 ble lagt om til en ny 17 km lang bompengebelastet veistrekning mellom Sokna og Ørgenvika.
Fra 1872 forbandt Krøderbanen Krøderen med Vikersund og Drammen. Fra Krøderen stasjon sør i innsjøen var det i sin tid forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2½ time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Den siste trafikken med dampbåt gikk i 1925. Fram til strekningen Voss-Gulsvik på Bergensbanen ble tatt i bruk 10. juni 1908 var det svært stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til Hønefoss og Oslo i 1909 var det kun lokaltrafikk igjen.
-
Ørgenviktunnelen under bygging. -
-
Krøderfjorden sett fra nord. -
Fiske fra båt i Krøderen. -
«Skyss på Krøderen»
Skisse: J. Flintoe, ca. 1819 -
Bergensbanen ved Krøderen.
.jpg)
_(cropped).jpg)
Flora og fauna
[rediger | rediger kilde]Krøderfjorden ble i 2018 undersøkt for fysisk-kjemiske forhold, planteplankton, vannplanter, småkreps og fisk.[6] Floraen av vannplanter er artsrik og ligner mye på flere av de andre store innsjøene på Østlandet. Vannplantene er påvirkes noe av tilførsel av næringssalter. Det er registrert en relativt rik fauna av småkreps i fjorden, med i alt 50 arter. I de åpne vannmassene dominerer hoppekreps og dafnier.[6]
Krøderfjorden har tradisjonelt bydd på godt fiske. Både ørret, røye, sik, abbor, gjedde, karrus og ørekyt finnes der, i tillegg til edelkreps.[6] Gjedda ble satt ut i innsjøen på 1990-tallet, noe som har ført til merkbar nedgang i ørretbestanden.[6] I nordende av fjorden finnes det en stamme av storørret, som gyter i Hallingdalselva. Krøderfjorden byr også på dypvannsrøye, men den vokser sent der.[6] Siken har vært svært tallrik i senere år og forekommer både langs bunnen og ute i de åpne vannmassene, men den blir sjelden mer enn seks år gammel. Kvaliteten har dessuten være gjennomgående dårlig, da sikens muskulatur infiseres av grovhaket gjeddemark (Triaenophorus crassus), en bendelmark som infiserer både hoppekreps (1. mellomvert), sik (2. mellomvert) og gjedde (sluttvert) i sin livssyklus.[7] Abbor er mest tallrik i strandsonen og har god vekst i fjorden. Røye fanges helst på mer enn 15 meters dyp.[6]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 7. april 2014
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 7. april 2014
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 1. septermer 2023
- ^ Krøderen eller Krøderfjorden. Stedsnummer 733238 i Sentralt stednavnsregister (SSR). Kartverket.
- ^ a b Lyche Solheim, A., Schartau, A.K., Bongard, T., Bækkelie, K.A.E., Dahl-Hansen, G., Demars, B., Dokk, J.G., Gjelland, K.Ø., Hammenstig, D., Jensen, T.C., Mjelde, M., Persson, J., Sandlund, O.T., Skjelbred, B., Solhaug Jenssen, M.T., Walseng, B. (2019). «ØKOSTOR 2018: Basisovervåking av store innsjøer. Utprøving av metodikk for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand i henhold til vannforskriften.» (PDF). Overvåkningsrapport M-1464. Miljødirektoratet, NIVA-rapport 7414–2019 ISBN 978-82-577-7149-2. s. 70–73 Krøderen. Besøkt 1. september 2023.
- ^ a b c d e f Red. (2018). «Krøderen». Fisk i store innsjøer. Norsk institutt for naturforskning (NINA). Besøkt 31. august 2023.
- ^ Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Esox lucius, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2023, 1. september) fra https://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2793
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Krøderen (lake) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Dybdekart fra Hydrologisk avdeling NVE (1958)
